Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som presenterer tall på dette området i dag. Hadde statistikerne brukt OECDs definisjon på lavinntekt i stedet for EUs, ville andelen med vedvarende lav inntekt vært snaut halvparten så stort. Forskjellen kommer av at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EUs definisjon, nemlig 60 prosent av medianinntekt, mot 50 prosent i OECD.

Utenfor arbeidslivet

For de fleste grupper har inntekts- og levekårsutviklingen vært god i Norge. De gruppene SSB her omtaler, er de som faller utenfor denne utviklingen. Byrået nevner sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningebakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Andelen med lav inntekt gikk opp i perioden 2004 – 2008, men ned i 2009, som er siste år som er registrert i undersøkelsen.

Best kjøpekraft

For 2009 er det noen land som ligger lavere enn Norge i andel med lav inntekt. Tsjekkia ligger lavest. Kjøpekraften for folk med lav inntekt er mer enn dobbelt så høy i Norge som i Tsjekkia.

Det er vanskelig å si hvordan krisen i Europa slår ut på de aktuelle tallene etter 2009. Hvis middelklassen rammes med stor styrke, trenger det ikke å bety at andelen med lav inntekt blir høyere.

Statistisk sentralbyrå har også sett på forandringer i sammensetningen av lavinntektsgruppene. En tendens er, ifølge Jon Epland i SSB, at antallet pensjonister lav inntekt går ned, og at andel barn med innvandrerbakgrunn går opp.

Jevn fordeling, få på lavinntekt

De land som har minst forskjeller mellom den øverste og nederste femtedel når det gjelder inntekt, har også færrest på lavinntekt. På statistikken over minst forskjeller ligger Norge best an sammen med Ungarn og Slovenia og hakket foran Tsjekkia, Sverige, Finland, Island, Nederland og Østerrike.