Da regjeringen nedsatte sin europautredning fikk den ikke i opppdrag å utrede alternativer til dagens EØS-avtale. Dette var bakgrunnen for at Fagforbundet, EL & IT-Forbundet og Nei til EU satte i gang arbeidet med en egen utredning under overskriften «Alternativer til dagens EØS-avtale» .

I dag lanseres rapporten som er utarbeidet av tidligere leder i Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik. Han konkluderer med at det finnes sju ulike alternativer til dagens norske tilknytning til EU.

Det mest åpenbare er selvfølgelig EU-medlemskap. Det bruker ikke Gjelsvik lang tid på å utrede. Gjelsvik deler opp alternativene i to ulike grupper enten som EØS-medlem eller utenfor EØS.

Utnytter ikke handlingsrom

Det finnes en rekke handlingsrom i Norges forhold til EØS som ikke er utnyttet, heter det i utredningen. Det handler dels om en aktiv strategi nasjonalt, samt i og overfor EØS-organene – men også i andre internasjonale fora der Norge har full initiativ- og stemmerett.

Dette er egentlig ikke et alternativ til dagens EØS-avtale.

Et slankere EØS

Dette alternativet innebærer for eksempel å fjerne områder av samarbeidet som det ikke var forutsatt at avtalen skulle gjelde og områder der avtalen har vakt vesentlige problemer for Norge. Utredningen foreslår å utstyre EØS-avtalen med en angrefrist, der det gjøres mulig å reservere seg mot et direktiv når vi ser hvordan det faktisk virker. Dette alternativet vil også innebære at EØS-reglene endres slik at EØS ikke kan sette til side norske tariffavtaler.

De fleste alternativene vil kreve at Norge sier opp EØS-avtalen:

Multilateralt handelsregelverk

Et alternativ kalles et «Multilateralt handelsregelverk». Det innebærer i hovedsak å bruke den Internasjonale handelsorganisasjonen WTO som alternativ til EØS også når det gjelder forholdet til resten av Europa. WTO har en rekke mekanismer som skal sikre frihandel selv om de ikke er så omfattende som EU-regelverket.

Handelsavtale

I 1973 inngikk Norge en bilateral handelsavtale da det ble klart at Norge ikke ble medlem i det daværende EF. Denne handelsavtalen gjelder fortsatt, og hvis Norge sier opp EØS-avtalen kan denne handelsavtalen ligge til grunn for forholdet mellom EU og Norge.

Bilateral handels- og samerbeidsavtale

Dette er det som kan kalles den sveitsiske modellen. Sveits har det mest omfattende bilaterale samarbeidet med EU. Landet er ikke med i EØS, men store deler av EØS-avtalen er gjennomført i tosidige avtaler mellom EU og Sveits. Det bør også være et alternativ for Norge, mener utredningen.

Handelsavtale med utgangspunkt i Efta

Det siste alternativet som blir drøftet er at Norge melder seg ut av EØS, men bruker Efta som plattform for å forhandle en regional handelsavtale.