De som overvar kongressen til dansk LO i Århus i september i fjor vil huske hvor mange forhåpninger som ble lagt i kurven til den nyutnevnte statsministeren, Helle Thorning-Schmidt.

Store forventninger

Hun ble møtt med stor velvilje i fagbevegelsen. Endelig skulle LO ha en åpen kanal til statsministerkontoret etter mange år med borgerlig regjering og liten vilje til å lytte i Christiansborg. De forestående trepartsforhandlingene skulle bli det forum der alt skulle på bordet og løses. Og LO hadde store forhåpninger om konstruktive forhandlinger om blant annet etter- og videreutdanning, tiltak mot sosial dumping og ungdomsledighet.

• Les også: Helle med utstrakt hånd

Fokus på konkurranseevne

Så varte det og rakk før regjeringen innkalte til forhandlinger. I ventetiden kom det signaler om at statsministeriet i Christiansborg var mest opptatt av å fokusere på økt konkurransevne og økt arbeidsinnsats.

Og faktisk viste en meningsmåling blant 3 000 danske arbeidstakere at 60 prosent er villige til å øke ukentlig arbeidstid for å sikre konkurranseevnen og arbeidsplasser. Det handler om en halvtime i uka,uten lønnskompensasjon. På et år betyr det 22 timer eller nesten tre arbeidsdager. Danskenes krisebevissthet er stor, uttalte LO-leder Hans Børsting i mai i forkant av trepartsforhandlingene.

Splittet fagbevegelse

Samtidig kom det fram at fagbevegelsen var splittet i synet på hvordan ekstrainnsatsen kan gjøres; som enkeltdager eller som økt daglig arbeidstid. I forrige uke avviste forbundet Dansk Metal å sløyfe ferie- eller helgedager i trepartsforhandlingene. Tidligere hadde Metal sendt signaler om at man var innforstått med å avskaffe helgedager.

Med den klare beskjeden var det kanske ikke stort annet å gjøre for finansminister Bjarne Corydon (S) enn å avlyse møtet. Han har orienteret arbeidsgivere og fagforbund om at det ikke blir noen trepartsforhandlinger.

Corydon har ikke villet kommentere, om regjeringen må stramme skatteskruen med fire milliarder kroner mer, hvis trepartsforhandlingerne glipper.

Tid for ettertanke

Avisa Børsen skriver at regjeringen nå går inn for å droppe hele tanken om å avskaffe helgedager. Til gjengjeld skal fagbevegelsen heller ikke få noen av de håndsrekninger den var stilt i utsikt, for eksempel å få gjeninnført fullt skattefradrag for fagforeningskontingentet. Det kommer heller ikke så store midler til etteruddannelse av faglærte, som det ellers var planlagt i forhandlingerne. I stedet vil videregående utdannelser bli opprioritert .

LOs egne nyhetssider nett, Ugebrevet A4, skriver at fagbevegelsen er skuffet over regjeringens dramatiske brudd og de forliste forhandlingene har skapt sår og ergrelse som må heles . Både den danske modellen og fagbevegelsen er alvorlig utfordret på bakgrunn av sammenbruddet i trepartsforhandlingene. Enkelte mener at fagbevegelsen er medansvarlig for at det gikk slik det gjorde