Oktober 2001:
Regjeringen og partene i arbeidslivet undertegner den første avtalen om inkluderende arbeidsliv. Avtalen hadde tre delmål: Å få redusert sykefraværet med 20 prosent, å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i arbeid og å få flere funksjonshemmede ut i arbeid. Avtalen skulle gjelde fram til og med 2005, men skulle evalueres etter to år.

Avtalen forutsatte at det skulle inngås lokale IA-avtaler i den enkelte bedrift eller virksomhet. De lokale avtalene ga de ansatte rett til å bruke egenmelding i inntil 10 dager. Til gjengjeld måtte både ansatte og arbeidsgiver forplikte seg til en mer aktiv dialog i forbindelse med sykefravær. Det ble også opprettet arbeidslivssentre landet rundt for å bistå bedriftene i det lokale IA-arbeidet.

Juli 2003:
En Econ-studie av 16 bedrifter med IA-avtale viser en nedgang i sykefraværet på 14 prosent i IA-bedriftene fra 2002 til 2004, mot knappe 10 prosent for hele arbeidslivet. De beste IA-bedriftene kan oppvise 30-40 prosents nedgang i sykefraværet.

Oktober 2003:
IA-avtalen blir evaluert . Selv om ingen av målene er nådd, blir man enige om å videreføre avtalen ut 2005. I denne runden tas det inn en klausul i avtalen som sier at regjeringen ”ikke vil foreslå overfor Stortinget at det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens sykelønnsordning, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere med mindre alle parter i avtalen er enige om det.”

Oktober 2004:
Bondevik-regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett for 2005 og foreslår at perioden arbeidsgiverne dekker alle utgifter i forbindelse med sykemelding kortes ned fra 16 til 14 dager. Til gjengjeld ville regjeringen at arbeidsgiverne skulle dekke 10 prosent av sykepengene under hele fraværet.

Forslaget utløser heftige protester både fra partene i arbeidslivet og fra de daværende opposisjonspartiene på Stortinget. – Det er svært alvorlig at Regjeringen foreslår å bryte IA-avtalen. Dette svekker tilliten til Regjeringen som avtalepart undergraver grunnlaget ofr det inntektspolitiske samarbeidet, sier Ap-leder Jens Stoltenberg.

I slutten av måneden presenterer Prosessindustrien tall som viste at bransjen var den første som har nådd målet om 20 prosents nedgang i sykefraværet.

November 2004:
Regjeringen inngår budsjettforlik med Fremskrittspartiet. Kuttene i sykelønnsordningen legges på is til 1. juli 2005.

”Partene vil be Regjeringen foreta en ny vurdering av forslaget, dersom det viser seg at fraværet går ned mer enn forventet,” heter det i budsjettavtalen.

Mai 2005:
I revidert nasjonalbudsjett blir kuttforslaget trukket, under henvisning til den gunstige utviklingen i sykefraværet.

Desember 2005:
IA-avtalen fornyes for fire nye år, fram til 2009. Evalueringen viser at sykefraværet er redusert med 10 prosent siden 2. kvartal 2001. På de andre delmålene – økt pensjoneringsalder og flere funksjonshemmede i arbeid – er det ingen framgang.

Mai 2006
Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) offentliggjør en undersøkelse som viser kortere sykemeldinger og færre uførepensjonister i bedrifter med IA-avtale enn i bedrifter uten slik avtale.

Juni 2006:
IA-partene presenterer et tillegg til IA-avtalen der delmål som skal nås innen utgangen av 2009 blir konkretisert:

• Sykefraværet skal reduseres med 20 prosent i forhold til nivået i 2. kvartal 2001.
• Andelen personer som går fra arbeid til passive ytelser skal reduseres. Et foreløpig måltall skal settes innen utgangen av 2006.
• Forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år skal økes med minimum 6 måneder for perioden 2001 – 2009.

Tilleggsavtalen varsler også at arbeidsgiveravgiften for ansatte over 62 år skal settes ned med ett prosentpoeng fra 1. mars 2007. Det skal frigjøre 276 millioner kroner til ulike IA-tiltak.

September 2006:
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen varsler at regjeringen vil foreslå at fra 1. mars neste år må arbeidsgiverne betale full lønn under sykdom de første 14 dagene (i dag: 16 dager). Deretter må arbeidsgiverne betale 20 prosent av utgiftene de første seks månedene og 10 prosent resten av sykelønnsperioden.

Utspillet blir møtt med unison kritikk fra partene i arbeidslivet, som stempler det som avtalebrudd.

Tre dager senere inviterer LO de andre partene i arbeidslivet til toppmøte for å drøfte IA-arbeidets framtid. Etter hektisk møtevirksomhet både i Folkets Hus, i stortingsgruppene til Ap og Sp og i sentralstyret i SV endte striden med et brev fra statsministeren der han inviterer partene i IA-samarbeidet til ny dialog om tiltak for å få ned fraværet i et eget utvalg med ham selv som leder.

November 2006:
Stoltenberg-utvalget legger fram sin rapport med diverse tiltak for å få det trygdefinansierte sykefraværet ned med en prosent i 2007. De viktigste tiltakene er å gi arbeidsgiverne større ansvar for å følge opp sykmeldte og å bruke over 600 mill kr på å kjøpe helsetjenester for å få sykmeldte raskere tilbake på jobb. I tillegg oversendte diverse forslag til lovendringer og budsjettendringer til Stortinget .

Juni 2009:
Sintef legger fram sin evalueringsrapport om IA-samarbeidet i perioden 2005-2009. Rapporten konkluderer med at bare ett av de tre delmålene er nådd. Last ned konklusjoner og sammendrag av rapporten.

November 2009:
Regjeringen og partene i arbeidslivet blir enige om å forlenge den eksisterende IA-avtalen fram til 1. mars 2010 for å gi seg selv bedre tid til å drøfte endinger i avtalen som kan bringe dem nærmere målene for IA-arbeidet.

Februar 2010:
1. februar avgir en ekspertgruppe sin rapport med råd om hvordan man kan få ned sykefraværet.

24. februar undertegner Regjeringen og partene i arbeidslivet en ny IA-avtale som skal gjelde fram til 2013 og en egen protokoll om felles innsats for å få ned sykefraværet.