Spetakkelet brøt løs da arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen 5. september varslet at regjeringen ville forslå at arbeidsgiverne fra neste år må betale en større del av utgiftene ved sykefravær. I forslaget til statsbudsjett regnet regjeringen med at omleggingen ville spare staten for utgifter på 2,5 milliarder kroner.

Utspillet skapte voldsomme motreaksjoner hos organisasjonene i arbeidslivet. De mente regjeringen brøt avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) siden tiltaket ikke var drøftet med partene på forhånd.

11. september måtte statsminister Jens Stoltenberg skrive brev til arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og invitere fornyet dialog i et utvalget ledet av ham selv. Regjeringen sto fast på planen om spare 2,5 milliarder kroner, men Stoltenberg-utvalget skulle vurdere andre måter å oppnå innsparingen på, samtidig som det skulle forsøke å få IA-samarbeidet på skinner igjen. Utvalget fikk etter hvert en tidsfrist til 6. november (i dag).

Brikkene faller på plass
Arbeidet i utvalget så lenge ut til å stå i stampe, men de siste dagene har signalene fra alle hold gått ut på at bitene er i ferd med å falle på plass i puslespillet som skal sikre at IA-avtalen overlever høstens tumulter, at regjeringen sparer sine 2,5 milliarder og at arbeidsgiverne slipper å betale en større del av sykepengene.

Ifølge Dagbladet vil arbeidsgiverne i stedet få et større ansvar for å få ned sykefraværet. Det skal skje ved at det skal lages en individuell oppfølgingsplan for den enkelte innen seks uker. Etter åtte ukers sykemelding skal planen konkretiseres ytterligere og innen 12 uker skal det holdes et dialogmøte mellom arbeidsgiver, lege og den sykmeldte.

Ifølge enkelte økonomer vil det meste av regjeringens innsparingsbehov kunne dekkes ved å justere ned anslaget på sykepengeutbetalingene i statsbudsjettet. Ferske tall fra arbeids- og velferdsetaten (NAV) tydet på at regjeringen har satt av omkring to milliarder kroner for mye til sykelønn i årets budsjett. Både redaktør Trygve Hegnar og sjeføkonom Steinar Juel i Nordea mener at en slik feil kan forplante seg til neste år.

I tillegg har organisasjonene i arbeidslivet levert inn en rekke forslag til Stoltenberg-utvalget. Vurderingen av hvor stor innsparingseffekt forslagene kan tenkes å ha har variert mye, men trolig vil de kunne spare staten for noen hundre millioner

Fravær til besvær
Da den første IA-avtalen ble inngått, i 2001, lå sykefraværet på 7,6 prosent. Målet var å redusere fraværet med 20 prosent. Etter en litt treg start, falt fraværet kraftig i 2004. På det beste var man halvveis til mål om 20 prosents nedgang – før sykefraværet begynte å øke igjen.

Da regjeringen la fram sitt omstridte forslag tidligere i høst var fraværet oppe i 7,4 prosent igjen, det vil si bare 2,6 prosent under 2001-nivået.