Senter for seniorpolitikk er naturlig nok opptatt av å synliggjøre eldre arbeidstakere som ressurs i arbeidslivet. De peker på at delmål 3 i IA-avtalen, allerede ble nådd ett år før avtalens utløp. Det innebærer at den forventede pensjoneringsalderen for personer over 50 år ble økt med 6 måneder , fra 63,5 år i 2001 til 64 år i 2008.

– Det viser at holdningsarbeid nytter, selv om det tar noe tid, mener direktør Åsmund Lunde i SSP.

Etter- og videreutdanning
SSP understreker betydningen av etter- og videreutdanning. «Vi tror at virkemidler som kan bidra til å styrke den enkeltes opplevelse av mestring i vårt moderne arbeidsliv, også vil redusere omfanget av langtidsfravær og uførhet», heter det.

Åsmund Lunde tror at karriereveiledning og etter- og videreutdanning kan bidra til at flere skifter beite i løpet av et langt yrkesliv, framfor å ende opp som uførepensjonister i relativt ung alder. I denne forbindelse vil de ha muligheter for permisjoner til utdanning for å stimulere til lengre yrkeskarriere. SSP vil også ha stipendordninger, som kan gi mulighet for omskolering til yrker med stort rekrutteringsbehov.

Livsfase
En ny IA-avtale må rette søkelyset mot livsfaseorientering, en god personalpolitikk og inkluderende ledelse, etter Åsmund Lundes syn.

SSP er bekymret for utviklingen av arbeidslivssentrene etter NAV-reformen. De mener disse sentrene er viktige, men at de bør få en klarere rolle. «At IA-virksomhetene har tilgang på kvalifisert kunnskap og veiledning, har vært avgjørende for at mange virksomheter enkeltvis har oppnådd resultater», uttaler SSP som legger til at det er en svakere tilknytning til de opprinnelige intensjonene i IA-avtalen etter endringen til en fylkesvis organisering av sentrene.

SSP mener at sentrenes aktivitet har gått fra forebyggende arbeid til individuell oppfølging. De viser til evalueringsrapport fra SINTEF, og ønsker at NAV Arbeidslivssenter må ha en mer overordnet organisering. Senter for seniorpolitikk håper at den nye IA-avtalen skal gi arbeidslivssentrene mer spillerom for å prioritere forebyggende arbeid.