– Jeg ser ingen grunn til å ha en generell øvre aldersgrense som tvinger folk som vil jobbe ut av arbeidslivet. AFP-ordningen har vært et sterkt signal om at folk kan pensjonere seg tidligere enn før. Pensjoneringsmulighetene er blitt veldig fleksible. Da må vi også kunne være fleksible oppover.

Skapt for en annen tid
Leveraas viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som anbefaler at man skal kunne opparbeide pensjonspoeng inntil fylte 75 år.

– Skal dette gi mening, må også aldersgrensen flyttes til minst 75. Hvorfor ikke da like gjerne oppheve den fullstendig? 70-årsgrensen er skapt for en annen tid, sier Ivar Leveraas.

– Den ble innført i 1972 da grensen for alderspensjon ble satt ned fra 70 til 67 år. Da var det nødvendig å presisere at oppsigelsesvernet uansett skulle gjelde fram til fylte 70. I dag er denne grensen blitt et hinder for folk som fortsatt vil jobbe, sier han..

Rekker ikke full opptjening
– Tidligere generasjoner begynte gjerne i jobb i 16-årsalderen. I dag tar det gjerne 10 år til eller mer før velutdannede mennesker går ut i arbeidslivet. Med dagens aldersgrenser rekker de knapt å få full opptjening i pensjonssystemet. Leveraas minner om at 48-timers uke og tre ukers ferie som han selv startet med, også hører historien til.

– I mellomtiden har levealderen økt og eldres helsetilstand bedret seg vesentlig. Samtidig ser vi store endringer i arbeidslivet. Vi har fått en forskyvning over i yrker som ikke er så fysisk belastende. Det gjelder i hvert fall menn. I pleie- og omsorgsyrkene der kvinner er i flertall, er det fortsatt mye tungt arbeid. Jeg tror ikke morgendagens arbeidsliv vil få noen overvekt av verken 75- eller 80-åringer, og jeg har tro på at folk selv kjenner når tiden er inne til å forlate arbeidslivet, sier Leveraas.

– Hvis man ikke lenger kan fylle jobben sin, er det sjefens ansvar å ta dette opp enten den ansatte er 20 eller 80. Det viktige er å gi dagens seniorer et tydelig budskap om at de er ønsket og tiltrengt i dagens arbeidsliv.