Regjeringen regner nå med at finanskrisa vil gi seg tidligere enn før antatt. I Norge regner man nå med at verdiskapingen vil snu fra minus 1 % i år til pluss 2 % neste år og at arbeidsløsheten vil flate ut på i underkant av 100 000 personer i andre halvår neste år.

Regjeringen advarer likevel om at usikkerheten fortsatt er stor, særlig i enkelte næringer.

Raus med oljepengene
Også neste år vil regjeringen derfor bruke mer av oljeinntektene enn den såkalte handlingsregelen strengt tatt åpner for. Ifølge finansministeren legger regjeringen opp til et «overforbruk» av oljepenger på 44,6 milliarder neste år.

Likevel regner finansministeren med at det blir rom for å overføre 67 milliarder kroner til Oljefondet også neste år. Ved utgangen av 2010 regner hun med at fondet vil være på 2 824 milliarder.

Ingen stramming av livreima
Kristin Halvorsens finanstale var likevel ikek preget av krisevarsler og krav om å stramem livreima. Alt i alt øker staten sine utgifter (utenom oljevirksomheten) fra 850 til 883 milliarder kroner fra i år til neste år, og statsråden kune drysse millairder over en rekek gode formål:

Kommunemilliarder
Regjeringen lover å fortsette sin satsing på kommunesektoren. Kommunesektoren samlede inntekter skal økes med om lag 8 milliarder kroner neste år. Det er vel to milliarder mer enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår. Vel halvparten av økningen er frie inntekter.

regjeringen regner blant annet med at veksten i de fri inntektene vil gi rom for 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet neste år.

Mer politi
Statsbudsjettet legger opp til å øke bevilgningene til politi- og påtalemyndighet med 1,3 milliarder kroner neste år.

– Det største budsjettløftet noen sinne, mener justisminister Knut Storberget. Han regner med resultater i form av mer politikraft, mer oppklart kriminalitet og mer trygghet.

Inkludert effekten av den nye arbeidstidsavtalen som ble forhandlet fram i sommer, hevder Justisdepartementet at det nå er lagt til rette for tusen flere årsverk i politiet i løpet av i år og neste år.

Mer til sykehus og omsorg
Sykehusene får styrket sin økonomi med 1,45 milliarder kroner neste år. Regjeringen forventer at det betyr 1,3 % mer pasientbehandling.

Det settes også av penger til å bygge 2 500 nye, heldøgns omsorgsplasser neste år, og kampen mot rusmisbruk styrkes med en særskilt bevilgning på 150 millioner kroner.

Lukt av asfalt
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) erklærte i valgkampen sin store forkjærlighet for lukten av nylagt asfalt. Og den lukten vil hun kunne snuse inn også neste år:

• Veibudsjettet økes med 2,64 milliarder kroner til 14 milliarder.
• Av dette skal 6,5 milliarder brukes til å bygge nye veistrekninger. I tillegg kommer nesten like mye (5,3 mrd kr) i bompengeinntekter som også skal dekke investeringer i nye veier.
• 6,2 millairder skal brukes til trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegnettet. Det betyr blant annet 800 km nylagt asfalt neste år.

Nye togskinner
Også togentusiastene kan glede seg over økte budsjetter neste år. I alt setter regjeringen av 10 milliarder kroner til jernbaneformål. Det er en økning på 15 % fra i år.

Mest øker bevilgningen til investeringer. Den øker med 23 & til nesten 4 milliarder kroner.

–Vi setter av ressurser til å sikre rasjonell fremdrift på alle de store igangsatte prosjektene, sier samferdselsministeren, som omtaler 2010-budsjettet som et «rekordbudsjett» for jernbanen.

Millioner til kulturløft
Regjeringen foreslår også å bruke 812 millioner kroner neste år på å videreføre Kulturløftet. Dermed regner den med å være i rute med å oppnå at bevilgningene til kulturformål skal utgjøre en prosent av statsbudsjettets utgifter i 2014.

Uendret skattenivå
Regjeringen går inn for å holde det samlede skattenivået på 2004-nivå også neste år.

Inntektsskatten blir praktisk talt uendret for de fleste neste år. Minstefradraget, personfradraget og innslagspunktene for toppskatt justeres bare tilsvarende prisstigningen.

Mest omstridt vil trolig forslaget om endringer i boligskatten blir. Regjeringen går inn for å øke ligningsverdien av boliger, samtidig som bunnfradraget nesten dobles. Regjeringen mener nettoeffekten vil bli at 8 av 10 får lavere boligskatt nesten år, mens et fåtall, som eier dyre boliger, vil få økt skatt.

Regjeringen foreslår også at virksomheter som driver med arbeidsutleie, fra neste år må betale arbeidsgiveravgift i den sonen der hoveddelen av arbeidstakerens arbeid er utført – selv når dette er en annen sone enn der virksomheten er registrert. Hensikten er å hindre at utleiefirmaer registrerer seg i områder med lav avgift, mens de leier ut arbeidskraft i helt andre deler av landet.

60 kroner til fagorganiserte
Skattefradraget for fagforeningskontingenten økes neste år - fra 3 600 kroner til 3 660 kroner.

Uendret makspris
Garantien om rett til barnehageplass anses nå som oppfylt for i år. Men neste år må det bygges 7 200 nye barnehageplasser for å holde tritt med behovet.

Regjeringen legger også opp til å holde maksimalsatsene for foreldrebetaling uendret. Med en forventet prisstigning på 1 3/4 %, betyr det er liten nedgang i de reelle utgiftene. I statsbudsjettet lover regjeringen å holde maksprisen uendret til den er kommet ned på et nivå som tilsvarer 1 750 kroner, målt i 2005-kroner.

Skole
Fra neste skoleår økes undervisningstimetallet med én uketime for elever på første til sjuende trinn. Regjeringen foreslår også et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp for elever på første til fjerde trinn, mens den nøyer seg med å lover at en daglig gratistime i skolefritidsordningen skal være på plass i løpet av fireårsperioden.

Regjeringen foreslår også å bevilge 53 millioner kroner til nye tiltak for å hindre frafall i videregående skole. Den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter i 2009 videreføres også i 2010.

Den vil også sette av to milliarder kroner til å kunne tilby kommunene rimelige lån til å rehabilitere skoler og svømmehaller.

Øker bistanden
Regjeringen foreslår å øke bistanden til verdens fattige land med 27,4 milliarder kroner neste år. Det er en økning på 1,2 milliarder kroner fra i år og bringer bistandsbudsjettet opp i 1,09 % av brutt nasjonalproduktet.

– Det er viktig at Norge opprettholder det rekordhøye nivået på bistanden. Flere land kutter bistandsbudsjettet, selv om vi ser at finanskrisen for alvor har begynt å ramme fattige land, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.