Mer rettferdig boligskatt
Regjeringen legger opp til en omfordeling av boligskatten med å beskatte 25 prosent av markedsverdien. Bunnfradraget øker fra 470 000 til hele 700 000 kroner.
Regjeringens skatteopplegg innebærer ingen total skatteøkning, men en fortsettelse av det den rødgrønne regjeringen har sagt den vil gjøre, nemlig en omfordeling.
Den gjennomsnittlige likningsverdien av boliger skal opp fra 20 til 25 prosent av omsetningsverdien, men Finansdepartementet beholder 30 prosent som en maksgrense. De store utslagene kommer på dyre boliger i markedet, som til nå har betalt lav eller ingen formuesskatt av boligen. Omtrent 85 prosent av dem som blir berørt av endringen , får lavere skatt.
Finansminister Kristin Halvorsen regner med at regjeringens forslag vil omfordele fra høyinntektsgrupper til lavinntektsgrupper, fra by til land og fra vestkant til østkant i Oslo.
Vilkårlig
I dag er skattleggingen av bolig helt vilkårlig og en boligeier på Frogner i
Oslo med en leilighet til 15 millioner i markedsverdi kan betale null i
formuesskatt på boligen, fordi likningsverdien er 200 000 kroner. På den
annen side kan en person med en fire – fem år gammel leilighet til 2,8
millioner betale mange tusen kroner i formuesskatt fordi likningsverdien der
kan være 840 000 kroner (eller 30 prosent som er maksimalgrensen).
Slike reelle eksempler fins det mange av i Oslo og andre steder i landet. Tidligere Ap-regjeringer har to ganger tidligere prøvd å rette opp disse skjevhetene uten å lyktes. Nå prøver de for tredje gang.
Omfordeling
Beregninger fra Finansdepartementet viser at det store flertallet, 2,9
milliarder, ikke vil få noen endringer i skattenivået. 760 000 vil få
redusert skatt. 120 000 færre personer vil betale formuesskatt, og her
spiller den store økningen av bunnfradraget på 230 000 kroner, til 700 000
kroner en avgjørende rolle. 130 000 personer får økt skatt, mens under 1000
personer får økt skatten med mer enn 15 000 kroner. Den siste gruppa har en
gjennomsnittlig bruttoinntekt på over tre millioner kroner. I Oslo vil 92
prosent av skattebetalerne få lik eller lavere skatt, mens åtte prosent av
de mer velstående vil få økt skatt.
De som får lettelser på mer enn 6 000 kroner, har en bruttoinntekt på rundt 300 000 kroner.
– Med denne omleggingen vil 520 000 færre betale formuesskatt i dag enn da de rødgrønne fikk regjeringsmakt i 2005, ifølge finansminister Kristin Halvorsen.
De samlede lettelsene i formuesskatten blir i budsjettet anslått til 760 millioner kroner.
Nytt takstsystem
Regjeringen foreslår et arealbasert system for å verdsette boligen, der
kvadratmeterprisen legges til grunn. Denne prisen vil variere med boligens
beliggenhet, alder og type. Man vil skille mellom enebolig, småhus og
leilighet, og operere med fire aldersgrupper. Geografisk sone skal også
spille inn. Ingen leilighet vil ha en likningsverdi på mer enn 30 prosent av
omsetningsverdi. Dette gjelder for de som har en bolig. For bolig nr to er
tallet 60 prosent (maksimalgrense for sekundærbolig).
Likningen av fritidsboliger oppjusteres med ti prosent.
Borgerlige protester?
Regjeringen mener selv at dette er en svært god fordelingspolitikk, mens man
venter rabalder og protester fra borgerlig side.
ANDRE FAGORGANISASJONER:
YS: Forsvarlig budsjett
– YS er glad for at regjeringen har klagt fram et økonomisk forsvarlig budsjett, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Les mer
Unio positiv til budsjettet
Unio mener at forslaget til statsbudsjett for neste år er ”en styrking av offentlig velferd, kunnskap og trygghet”. Les mer
Studentene taper
Studentene er den største taper i statsbudsjettet, mener Akademikerne. Les mer
ARBEIDSGIVERNE MENER:
Statsbudsjettet 2010
– Ikke bra nok for byggebransjen
– Dette er ikke et statsbudsjett som er spesielt tilpasset den vanskelige situasjonen i bygg- og anleggsnæringen. Vi hadde ønsket oss et mer ekspansivt budsjett når det gjelder rehabilitering av offentlige bygg, sier BNL-direktør Ketil Lyng. Les mer
NHO: Bruker for mye
Regjeringen bruker for mange oljemilliarder på statsbudsjettet, noe som gjør den norske kronen farlig sterk, sier NHO-sjef John G. Bernander. Les mer
KS: Sterk vekst i kommunene
– Forslaget til statsbudsjett styrker tilbudene spesielt innefor skole, pleie- og omsorg og barnevern. Det er bra, fastslår KS i den første kommentaren til forslaget til statsbudsjett. Les mer
HSH: Midlertidig ansettelser
Handels og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) har mye positivt å si om forslaget til statsbudsjett, men vil ha lettere adgang til midlertidige ansettelser. Les mer
OPPOSISJONENS DOM:
Høyre vil ha mindre skatt
– Det er behov for å lette skattebyrden for folk med vanlige lønnsinntekter og for bedriftene, sier Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre. Les mer
KrF: - Overraskende ekspansivt
– Forslaget til statsbudsjett er overraskende ekspansivt. De rødgrønne bruker rekordmange oljekroner i budsjettet, men etter den søte kløe kommer den sure svie, sier KrFs finanspolitiske talsperson Hans Olav Syversen. Les mer
V: Budsjett uten politisk vilje
– Regjeringen bruker rekordmye oljepenger uten å vise vilje til å satse på de store utfordringene; klima, kunnskap og fattigdomsbekjempelse, sier Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande. Les mer
FRP frykter køer
FrPs finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein mener samferdsel og helse er taperne i statsbudsjettet. Han frykter lengre køer på veiene og i helsevesenet. Les mer
|
|
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.
