Helt siden den aller første avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001, har målet vært å få sykefraværet ned med 20 %, sammenliknet med 2. kvartal 2001.

Nærmest målet var man i 2004. i de to siste kvartalene det året var fraværet nede i henholdvis 6,5 og 6,4 %.

Hele tiden har det vært langtidsfraværet som har vært den store hodepinen. Korttidsfraværet har holdt seg stabilt omkring 1 %.

LAST NED: Sykefraværet kvartal for kvartal de siste fire årene (xls)

En grundigere gjenomgang av hvordan sykefraværet har utviklet seg fra år til år i ulike deler av arbeidslivet finnes i rapportren ei arbeidsgruppe ledet av statssekretær Jan-Erik Støstad utarbeidet høsten 2009. Hele rapporten kan du laste ned her (pdf).

Dette lider vi av

60 % av det legemeldte sykefraværet skyldes muskel- og skjelettplager eller psykiske lidelser.

I trejde kvartal 2010 registrerte Nav i alt 434 426 tilfeller av legemeldt sykefravær. Til sammen gikk nesten 6 millioner arbeidsdager tapt.

De suverent viktigste årsakene til legemeldt sykefravær er muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Disse to diagnosene sto alene for nær 3,6 millioner tapte arbeidsdageri 3. kvartal 2010.

Det siste året har det vært en nokså jevn tilbakegang i fraværet for alle diagnosegrupper. Unntaket er luftverissykdommer som hadde en voldsom topp under svineinfluensaen høsten 2009. Sykefravær på grunn av luftverissykdommer er nåp tilbake på omtrent samme nivå som i tredje kvartal 2009.

LES MER: Flere fakta og statistikker om sykefraværet finner du hos Nav.