– Og den medisinen har jo vist seg ikke å oppnå ønskede resultater, sier hun.

Ørstavik begynte i stillingen som likestillings- og diskrimineringsombud 1. januar i år. Hun forsikrer at hun vil følge nøye med på hva som skjer både i forhandlingene om ny IA-avtale, debatten om sykefravær og likelønn de kommende ukene og månedene.

– Blikket vårt på det som foregår i arbeidslivet må være veldig stramt og tydelig, erklærer det nye ombudet.

Frykter tidspresset
Hun opplever at det i hovedtrekk er vilje hos partene i arbeidslivet til å tenke nytt og kreativt for å gjøre mangfoldet større enn i dag. Og hun ivrer etter å få en god dialog med arbeidslivets parter. Men akkurat nå har partene dårlig tid. Deadline for å bli enig om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv er 1. mars. Parallelt jobber et nedsatt ekspertutvalg med tiltak for å redusere sykefraværet. Utvalget har deadline 1. februar.

– Jeg er redd for at det brukes for kort tid. Og at det innebærer at det ikke vil komme mye nytt. Jeg tror de bare kommer til å styrke dagens virkemidler, som egentlig ikke virker.

Hva med likestillingen?
Ørstavik stiller også spørsmål ved i hvor stor grad likestillingsperspektivet er til stede i ekspertgruppen.

– IA-avtalen har ikke lyktes med intensjonen om å inkludere flere utsatte grupper inn i arbeidslivet. Den har ikke fungert for å integrere funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. Den har også hatt begrenset effekt på å få ned sykefraværet, mener Ørstavik. Hun viser til at over halvparten av alle personer med nedsatt funksjonsevne er uten jobb.

– De får ikke være med, selv om de gjerne vil inn. Det er helt grusomt.

Fra tre til fire parter
Hun mener at den beste løsningen er at trepartsamarbeidet utvides med en fjerde part.

– De må få plass ved forhandlingsbordet som en likeverdig part. Det handler om å ta med de som faktisk vet hvordan livet er på utsiden av arbeidslivet, og ikke bare ta med de som tror de vet, ifølge Ørstavik.

– Verden ser helt annerledes ut fra der de sitter, for eksempel i rullestol. Jeg tror de må gis makt og myndighet, og være med å legge premisser for hvordan de kan komme inn på arbeidsmarkedet, sier hun.

Likelønn
Ørstavik kom fra stillingen som generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Også der fikk hun erfare hvordan grupper opplevde å bli ekskludert fra arbeidslivet.

Ombudet er opptatt av de kommende lønnsforhandlingene, der spørsmål om likelønn står sentralt.

– For hver krone menn tjener, tjener kvinner 85 øre. Forskjellen mellom menn og kvinner har stått stille i 25 år her i landet, sier Ørstavik, og viser til faktagrunnlag framskaffet av Anne Engers likelønnskommisjon. Ombudet er opptatt av å ta tak i noen av hovedårsakene til forskjellene, som foreldrepermisjon og et kjønnsdelt arbeidsmarked.

– En likelønnspott er vel og bra, som en symbolsk start. Men en likelønnspott alene løser ikke utfordringene. Det må mye sterkere virkemidler til, sier Ørstavik.

Feil medisin
Hun lurer på om det ikke også her brukes feil medisin, for tross tiltak over flere år består lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Systematisk arbeid over tid på hver enkelt arbeidsplass er viktig, mener ombudet, og viser til arbeidsgivers plikt til å levere likestillingsregnskap. Det skal bidra til et systematisk likestillingsarbeid.

Å endre dagens kjønnsdelte arbeidsmarked tar tid, og ifølge Ørstavik er det viktig å begynne arbeidet i tidlig alder.

– Vi må for eksempel gjøre utdanning mer attraktivt for flere grupper.

Hun inviterer til dialog med de unge, men er usikker på om dagens virkemidler er riktige for å kommunisere kjønnsspørsmål i de unges Hanna Montana-verden.

– Har vi egentlig hengt med i det massive trøkket som er der? Og hvordan er det egentlig med kjønnssosialisering blant unge?

Fire av ti klager fra arbeidslivet
Drøyt 40 prosent av ombudets juridiske klagesaker og veiledningssaker i 2008 kom fra arbeidslivet. Antallet klager i forbindelse med graviditet eller foreldrepermisjon var 34, mens det ble gitt juridisk veiledning i 200 tilfeller.

– Jeg er overrasket over at vi har så mange enkeltsaker som handler om graviditet. Det skjer mange brudd på loven. Og det viser at selv om det ikke er allment akseptert, og heller ikke lovlig, å diskriminere gravide, så gjøres det likevel, mener Ørstavik.

To sider av samme sak
For det nye ombudet er likestilling og diskriminering to sider av samme sak.

– Som ombud skal jeg jobbe for at alle skal få være den de er. Å bli urettmessig forskjellsbehandlet er ikke akseptabelt, sier hun.

Ørstavik mener det er de samme mekanismene som går igjen på begge områder. Mye handler fortsatt om kultur, holdninger, fordommer - og myter.

– Vi later som om vi tiltrekkes av forskjeller, men det er ikke tilfelle. Vi ansetter gjerne en som ligner oss selv - og det er jo farlig.

Mytene er til for å brytes ned, ifølge Ørstavik. Det handler også om å sikre lovverk og strukturer, men først og fremst om å endre våre egne holdninger.

Savner forbilder
Ørstavik savner forbilder. Hun skulle nok gjerne hatt en norsk Obama. Den første uka som ombud kritiserte hun ukepressen for mangelfull bruk av fargede personer på bildene, før hun uttalte at det var flaut at Stortinget og regjeringen består av nesten bare hvite personer.

– Fargede personer styrer ikke landet vårt. De sitter ikke i maktposisjoner og de er heller ikke representert på Stortinget. Jeg tror at hvis de hadde gjort det, ville vi hatt et større mangfold enn vi har i dag.

– Vi trenger forbilder. Vi må se at det er mulig.