For hver krone staten sparer på å kjøpe medisinsk behandling til syke arbeidstakere, slik at de kommer fortere tilbake i jobb, så går det seks kroner ut av statskassen. Det er konklusjonen i en evalueringsrapport om prosjektet «Raskere tilbake», skriver Aftenposten.

– Vi har fått en evaluering som viser at «Raskere tilbake» ikke virker slik vi ønsket og forutsatte. Den konklusjonen kan vi ikke løpe fra. Det ser ikke ut til at det er mer å hente, rent samfunnsøkonomisk, på at arbeidstagere blir tidligere behandlet på sykehus enn de ellers ville blitt, er arbeidsminister Hanne Bjurstrøms kommentar.

Sparer mindre enn det koster

Årsaken til den dårligere lønnsomheten i prosjektet er at de man kjøper behandling til bare får redusert sykefraværet med i gjennomsnitt 4,3 dager. Dermed sparer man langt mindre i sykepengeutgifter enn hva det koster å kjøpe den medisinske behandlingen.

Evalueringen er utført av Samfunns- og næringslivsforskning, tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen, på oppdrag fra Arbeidsdepartementet.

Kritisk stemme

Det er likevel ikke alle i arbeidsdepartementet som sluker rapportens konklusjoner rått:

– Analyseopplegget fanger ikke opp den samlede verdien som sykmeldte har av rask behandling. Vi stusser over dette, når forskerne samtidig påviser at ventetiden reduseres med mellom 20 og 30 dager for hver arbeidstager som omfattes av «Raskere tilbake» sier avdelingsdirektør Øystein Haram til Aftenposten..

Haram mener også at verdien, både for den enkelte og for samfunnet, av det kuttet i sykehuskøene som «Raskere tilbake» bidrar med ikke er blitt tilstrekkelig godskrevet prosjektet.