Da valgkamp er tida for de korte argumenter, tar politikerne seg ikke tid til å definere. Men det kunne vært interessant å vite litt mer konkret hva er det politikerne egentlig vil bekjempe når de snakker om å avskaffe fattigdommen. Hvor mange er egentlig fattig i Norge?

Mulig å avskaffe?
Fattigdommen består selv om nåværende finansminister Kristin Halvorsen lovet å avskaffe den i forrige valgkamp. Men er det mulig å avskaffe den? Det viktigste må være at politikerne, både de sentrale og lokale, har dette som mål å strekke seg etter og iverksette nødvendige tiltak.

Minstepensjonist fattig?
Er en minstepensjonist med 2G, altså rundt 150 000 kroner fattig? Hvor mange kommer inn under begrepet, hva vil det koste å bekjempe den og hvilken effekt har økt sysselsetting og økte sosialhjelpssatser? Sistnevnte varierer fra kommune til kommune.

Er økt barnetrygd og økt barnehagesatsing med på å bekjempe fattigdommen og redusere antall fattige? Samme spørsmål kan rettes når det gjelder å få enda flere ledige i arbeid og flere over fra trygd til lønnsinntekt.

Vanskelig å konkretisere
Heller ikke LO konkretiserer begrepet ved å si at den som tjener mindre enn et bestemt beløp, er å betrakte som fattig. Årsaken er at lønnsinntekt og trygd gir bare et bilde. Utgifter til hus varierer enormt. Levekår er vel så viktig.

Medianinntekten
Et godt utgangspunkt er den såkalte medianinntekten, det vil si gjennomsnittsinntekten til husholdningene etter at de aller rikeste og aller fattigste er holdt utenfor.

Fordelingsutvalget, en offentlig rapport om økonomiske forskjeller i Norge, påpeker at manglende justeringer av enkelte stønader har bidratt til noe skjevere inntektsfordeling i form av vedlaverende lavinntekt. Innvandrere med ikke-vestlig opprinnelse er overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt. For disse tar det relativt lang tid å få godt fotfeste i arbeidslivet. Høy innvandring bidrar dermed til at andelen med lavinntekt ikke har blitt redusert selv i tider med høykonjunktur.

OECD definerer de fattige som har mindre enn 50 prosent av denne medianinntekten til å leve for, mens EU operere med 60 prosent. Statistisk Sentralbyrå mener at medianinntekt er det inntektsbeløpet som deler en gruppe i like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten.

Gratis kjernetid
Det samme utvalget mener at gratis kjernetid i barnehage, bedre tiltak for dem som faller utenfor skole og arbeidsliv og endringer i skatter og overføringer kan bidra til å redusere de økonomiske forskjellene i Norge.

Fattigdomsgrense
Det er feil å si at folk med lav inntekt er fattige, selv om lavinntektsgrensen ofte blir referert til som en ”fattigdomsgrense” i dagligtale. Da er det nok enklere å bruke OECDs eller EUs definisjon. Vil minstepensjonister med 2G, det vil si om lag 150 000 kroner, anse seg selv som fattige etter OECDs eller EUs definisjon?

Kanskje en skal spørre en poltiker på stand?

Fagforbundet med krav
Vi er fornøyd med å få gjennomslag for våre krav om økte sosialhjelpssatser og mer til bostøtte, sier Fagforbundets Gerd Eva Volden om regjeringens tiltak mot fattigdom

- Vi forventer at satsingen på 1,2 milliarder kroner til fattigdomsbekjempelse vil gi resultater.

En omlegging av bostøtteordningen er et viktig bidrag i kampen mot fattigdom. Regjeringens forslag betyr at 50 000 flere husstander vil motta bostøtte. I tillegg økes sosialhjelpssatsene med fem prosent ut over forventet prisstigning. Det er et viktig bidrag for dem som har aller minst.

Utjevne sosiale forskjeller
Regjeringen foreslo i fjor høst å bevilge midler tilsvarende 68 000 tiltaksplasser, og økt satsing på kvalifiseringsprogrammet. - Med den lave ledigheten er det imponerende at regjeringen holder så høyt fokus på å få folk i arbeid, mener Gerd Eva Volden. - Det er det viktigste enkelttiltaket for å utjevne og redusere sosiale forskjeller, slår hun fast.

Hun peker også på økt innsats på russektoren, flere utleieboliger til vanskeligstilte og en økning av minstepensjonen på tilsammen 1,2 mrd. som viktige tiltak som understreker den sosiale profilen i budsjettet.

- Dette budsjettet viser tydelig at vi har en rød-grønn regjering, avslutter Gerd Eva Volden.