Før i tiden var unnskyldningen på ulikelønn at kvinner hadde kortere utdanning og kortere potensiell yrkeserfaring enn menn. Slik er det ikke lenger, slår Likelønnskommisjonen fast. Norske kvinner investerer like mye i personlige ressurser som menn, men lønnsgapet øker mellom kjønnene med alderen. Til tross for at vi nå har god utdanning og et solid fotfeste i arbeidslivet, tjener vi altså mindre enn mennene. Gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom norske kvinner og menn i dag er 15 prosent. Den samme gjennomsnittsforskjellen i lønn som i EU-landene. Men hva er grunnen til at et land med så gode velferdsordninger for å lette trykket på foreldre likevel ikke har like lønns- og arbeidsforhold for menn og kvinner?

Vi har subsidierte barnehager, SFO, rett til betalt fri når barn er syke, kontantstøtte og betalt foreldrepermisjon. Dette burde jo gi kvinner like muligheter på arbeidsmarkedet. Når er det mennene rykker fra oss?

Svarene fra Likelønnskommisjonen og Mannspanelet er entydig: I det øyeblikket vi får barn.

Ekspertene mener nemlig at lengre permisjoner og reduserte stillinger fører til dårligere lønns- og karrieremuligheter i arbeidslivet.

Likelønnskommisjonens rapport viser at mødre tar ut langt mer foreldrepermisjon og jobber mer deltid i småbarnsfasen enn fedrene. Hele 47 prosent av de norske mødrene har redusert arbeidstid i småbarnsfasen, mens bare fem prosent av småbarnsfedrene jobber deltid. Mens vi mødre er hjemme for å restituere kvinnekroppen etter en hard idrettsprestasjon som en fødsel er, ammer og er bleieskiftarbeider, rykker altså mange fedre oppover på karrierestigen. De jobber gjerne mer i denne fasen. Jo flere barn, jo lenger bak på lønnsstatistikken havner mammaen. Da hjelper det heller ikke at mammaene har like høy utdanning og samme yrkeserfaring som sine mannlige kolleger.

Lønnsgapet er nemlig større mellom grupper med høy utdanning og i ledende stilinger enn hos de ufaglærte og lavlønnsgrupper, forteller Anne Enger som har ledet Likelønnskommisjonen.

Er vi kvinner så dårlige til å ivareta våre økonomiske interesser i arbeidslivet. Hvordan skal vi sørge for å få den lønnen vi fortjener?

Både Mannspanelet, Likelønnskommisjonen og en rekke politikere har nå foreslått en tredeling av permisjonsordningene for å støtte kvinnene i kampen for likelønn. Dette er en debatt som også foregår i en rekke LO-forbund. Likelønnskommisjonen foreslår at regjeringen skal gå for en blåkopi av den tredelte permisjonen man har på Island. Nå er det opp til barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Denne debatten burde jo handle om barnas beste og ikke om foreldrenes beste. Nå virker det nesten som om dette har blitt et spørsmål om du er for eller imot likestilling.

Jeg mener debatten er unyansert. Det er en selvfølge at fedrene skal ha egne opptjeningsmuligheter til permisjon når de får barn. Og de bør også få sin del av permisjonen.

I tillegg bør mødrene få minst to timer ammefri med lønn i perioden etter at man er tilbake på jobben. I dag har alle statsansatte denne rettigheten. Jeg mener alle norske kvinner burde få denne muligheten for lettere å gå tilbake til jobben etter en fødsel. Jeg mener også at LO og NHO bør jobbe for en tariffestet rett for arbeidstakere til et gjennomsnittlig lønnstillegg etter endt foreldrepermisjon. Denne retten bør både yrkesaktive mødre og fedre få når de kommer tilbake til jobben etter permisjon. Fordi de fortjener det!