Går mødre som velger bort tidsklemma i småbarnsfasen rett i kvinnefella?
.
.
* Arbeidslivets storebror
* Milliarder på kistebunnen
* LOs glemte kunstskatter
* Storstreiker gjennom tidene
* Miniportretter av samtlige LO-ledere
* LO-quiz
| Nina Hanssen, Fontene | |
| Publisert 11.04.2008 kl 13:10 Oppdatert 25.11.2009 kl 22:19 |
Før i tiden var unnskyldningen på ulikelønn at kvinner hadde kortere utdanning og kortere potensiell yrkeserfaring enn menn. Slik er det ikke lenger, slår Likelønnskommisjonen fast. Norske kvinner investerer like mye i personlige ressurser som menn, men lønnsgapet øker mellom kjønnene med alderen. Til tross for at vi nå har god utdanning og et solid fotfeste i arbeidslivet, tjener vi altså mindre enn mennene. Gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom norske kvinner og menn i dag er 15 prosent. Den samme gjennomsnittsforskjellen i lønn som i EU-landene. Men hva er grunnen til at et land med så gode velferdsordninger for å lette trykket på foreldre likevel ikke har like lønns- og arbeidsforhold for menn og kvinner?
Vi har subsidierte barnehager, SFO, rett til betalt fri når barn er syke, kontantstøtte og betalt foreldrepermisjon. Dette burde jo gi kvinner like muligheter på arbeidsmarkedet. Når er det mennene rykker fra oss?
Svarene fra Likelønnskommisjonen og Mannspanelet er entydig: I det øyeblikket vi får barn.
Ekspertene mener nemlig at lengre permisjoner og reduserte stillinger fører til dårligere lønns- og karrieremuligheter i arbeidslivet.
Likelønnskommisjonens rapport viser at mødre tar ut langt mer foreldrepermisjon og jobber mer deltid i småbarnsfasen enn fedrene. Hele 47 prosent av de norske mødrene har redusert arbeidstid i småbarnsfasen, mens bare fem prosent av småbarnsfedrene jobber deltid. Mens vi mødre er hjemme for å restituere kvinnekroppen etter en hard idrettsprestasjon som en fødsel er, ammer og er bleieskiftarbeider, rykker altså mange fedre oppover på karrierestigen. De jobber gjerne mer i denne fasen. Jo flere barn, jo lenger bak på lønnsstatistikken havner mammaen. Da hjelper det heller ikke at mammaene har like høy utdanning og samme yrkeserfaring som sine mannlige kolleger.
Lønnsgapet er nemlig større mellom grupper med høy utdanning og i ledende stilinger enn hos de ufaglærte og lavlønnsgrupper, forteller Anne Enger som har ledet Likelønnskommisjonen.
Er vi kvinner så dårlige til å ivareta våre økonomiske interesser i arbeidslivet. Hvordan skal vi sørge for å få den lønnen vi fortjener?
Både Mannspanelet, Likelønnskommisjonen og en rekke politikere har nå foreslått en tredeling av permisjonsordningene for å støtte kvinnene i kampen for likelønn. Dette er en debatt som også foregår i en rekke LO-forbund. Likelønnskommisjonen foreslår at regjeringen skal gå for en blåkopi av den tredelte permisjonen man har på Island. Nå er det opp til barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.
Denne debatten burde jo handle om barnas beste og ikke om foreldrenes beste. Nå virker det nesten som om dette har blitt et spørsmål om du er for eller imot likestilling.
Jeg mener debatten er unyansert. Det er en selvfølge at fedrene skal ha egne opptjeningsmuligheter til permisjon når de får barn. Og de bør også få sin del av permisjonen.
I tillegg bør mødrene få minst to timer ammefri med lønn i perioden etter at man er tilbake på jobben. I dag har alle statsansatte denne rettigheten. Jeg mener alle norske kvinner burde få denne muligheten for lettere å gå tilbake til jobben etter en fødsel. Jeg mener også at LO og NHO bør jobbe for en tariffestet rett for arbeidstakere til et gjennomsnittlig lønnstillegg etter endt foreldrepermisjon. Denne retten bør både yrkesaktive mødre og fedre få når de kommer tilbake til jobben etter permisjon. Fordi de fortjener det!
En rekke LO-forbundsledere støtter økte skatter for de med høy lønn. Men Industri Energi vil ikke øke skattenivået. Les mer
Selv med utstrakt bruk av deltid under finanskrisen, jobbet den gjennomsnittlige europeeren omtrent like mange arbeidstimer i 2009 som i 2008. Les mer
Flere profilerte politikere i regjeringspartiene tar til orde for økte skatter, men vil ikke vente i seks år. Les mer
Industrien i Sverige er på bedringens vei, men i lokale lønnsforhandlinger møter klubber liten vilje til lønnsøkning. Les mer
Folk fortsetter å innvandre til EU-landene. EUs befolkning er nå på over en halv milliard. Innvandring sto for over 60 prosent av økningen i befolkningstallet det siste året. Men i enkelte land ser arbeidsinnvandringen ut til å normalisere seg. Les mer
Ansatte i Vinmonopolet har det høyeste sykefraværet på en rangering av 70 av de 100 største norske bedriftene, ifølge Finansavisen.
Arbeidsløsheten ned i Tyskland 29.07.2010 kl 08:15
Svenske akademikere til Norge 27.07.2010 kl 13:08
Frykter for Tine-jobber 29.07.2010 kl 08:13
Sikres arbeidsløshetstrygd 23.07.2010 kl 08:28
13 døde i gruve i Kina 23.07.2010 kl 08:30
9 av 10 får skoletilbud 22.07.2010 kl 10:12
Fengsel for AOF-bedrageri 21.07.2010 kl 10:32
Flere profilerte politikere i regjeringspartiene tar til orde for økte skatter, men vil ikke vente i seks år.
Frp kritisk til sykehjemssatsinga
For mange er Jølster i Sogn og Fjordane ein kommune dei køyrer gjennom på veg til andre stadar. For andre er bygda paradis på jord. ?Stiftinga Fritt Ord lyste i 2006 ut midlar for å blåse liv i norsk dokumentarfotografi. Fotograf Oddleiv Apneseth ynskte å dokumentere eit samfunn gjennom eit år. Den naturlege staden for eit slikt prosjekt var heimkommunen Jølster.
Les mer
Mellom 150 og 200 streikende transportarbeidere møtte fram til demonstrasjonen utenfor NHO-bygget i formiddag.
Se alle bildene
Det begynte på stiftelsesmøtet i 1920. I dag består Fagforbundet av 312.000 medlemmer og 110 forskjellige yrker. Historien viser slit, yrkesstolthet og en stødig kamp for offentlige fellesgoder.
Les mer
Siste kommentarer