Aps partisekretær Raymond Johansen startet skattedebatten ved å åpne for økt skattlegging fremover.

Les også: Stor vilje til skatteøkning

LO-leder Roar Flåthen sa i torsdagens VG at skattenivået ikke kan ligge fast, som i dag, i flere stortingsperioder. En rekke forbundsledere i LO støtter Flåthen og Johansens syn.

Men de er alle opptatt av at det er de som tjener best som må få den største skatteøkningen.

Foredling

- Den private velstanden har økt de siste årene, ikke den offentlige. Jeg mener at folk som meg, som tjener godt, har råd til å betale mer i skatt. Vi vil ikke merke det en gang. Jeg mener selvsagt ikke at folk med lav inntekt eller uførepensjonister skal betaler mer. Arbeiderpartiet er så livredde for å snakke om økte skatter. De skal ikke drive Høyrepolitikk, de skal drive sosialdemokratisk politikk. Det betyr at de som har råd til å betale skatt skal betale mer for å bevare en god velferdsstat, sier forbundsleder Turid Lilleheie i Norsk Tjenestemannslag.

Hun får støtte fra Handel og Kontor:

- Om vi skal opprettholde velferdsnivået, kan det være nødvendig å øke skattetrykket. Men da må det økes der det er noe å hente, det vil si at de som har mye må betale mer. Det handler både om fordelingspolitikk og velferdsamfunnets framtid, sier forbundsleder Sture Arntzen i Handel og Kontor.

- Jeg og EL og IT-forbundet har hatt den holdning at det å kunne yte noe mer i form av å betale mer skatt, og få tilbake fellesskapsgoder, det er vi for, sier forbundsleder Hans O. Felix.

Lederen i LO Stat støtter også høyere skatt, men for de som tjener mest.

- Jeg tror vi blir nødt til å øke skattetrykket. Innretninga er like viktig, og kanskje viktigere, enn det totale skattetrykket. Mange tjener veldig godt og vi har råd til å betale mer skatt, jeg synes ikke noe om å øke skattene for de som tjener minst, sier hun, og legger til at det bør være mulig å hente ut mer skatt fra finansnæringene og aksjetransaksjoner.

Roger Hansen, forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, ønsker også skatteøkninger for å sikre velferden.

- Samtidig må det være en omfordeling slik at de som tjener mest betaler mest, i enda større grad enn i dag, sier han.

En som ikke vil øke skattene, er Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi.

- Generelt synes jeg at skattetrykket i Norge ikke bør økes. Det er på et passelig nivå, sier han.

Ikke tapssak i valg

Få av forbundslederne Fri Fagbevegelse har snakket med tror det vil skade Ap og regjeringspartiene å gå til valg med åpning for høyere skatter.

- Nei, tvert i mot. Jeg tror folk vil forstå at skal vi opprettholde velferdsgodene vi har, er det overveiende sannsynlig at noen må betale mer, sier Sture Arntzen i HK.

Lilleheie i NTL deler hans oppfatning:

- Jeg tror det er ren innbilning, et eller annet de har lulla seg inn i, og noe de må komme seg ut av. Vi ser at kommunene trenger penger, jernbanen trenger penger og noen av oss ønsker oss en kabel i Hardangerfjorden i stedet for luftlinje. Da kan jeg ikke skjønne at vi, om vi vil bevare velferden og kan betale, vil la være å stemme sosialdemokratisk fordi vi ikke vil øke skattene, sier hun.

Leif Sande er imidlertid bekymret for responsen fra velgerne.

- Alle ser at skal du ha en skatteøkning som monner i kroner og øre, kan du ikke bare øke skattene for de som tjener mest. Det er en meget dårlig sak å gå til valg på, sier han.