Det er fast rutine at regjeringen og de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene møtes for å utveksle synspunkter på den økonomiske situasjonen før tariffoppgjørene. Det er også ganske normalt at regjeringen benytter anledningen til å mane til ansvarlighet og moderasjon, men i år var appellen sterkere enn på lenge:

– Det er viktigere enn på lenge at det er bedriftene som konkurrerer med utlandet og den lønnsveksten de tåler som bestemmer rammene for lønnsveksten i resten av økonomien, var statsminister Jens Stoltenbergs budskap til partene.

Lederne må holde igjen

Statsministeren benyttet også anledningen til å minne om at kravet til solidaritet også gjelder for lederlønningene.

– Ledernes lønnstillegg har en sterk symbolvirkning og det er ikke mulig å kreve et ansvarlig oppgjør av de ansatte hvis ikke lederne også holder igjen, sa Stoltenberg.

LO og NHO med på notene

NHO-sjef John G. Bernander var enda mer konkret i sin vurdering av lønnsoppgjøret:

– Målet med årets lønnsoppgjør er en lønnskostnadsvekst som ikke overstiger snittet av våre handelspartnere, fastslo han.

Også LO-leder Roar Flåthen var med på notene. Han varslet en dreining av Los krav, fra store kronekrav til prinsipielle krav knyttet til lav- og likelønnsproblematikk, ufrivillig deltid og satser for ulempejobbing.

– Vi ser at det er store forskjeller i tilleggene for ubekvem arbeidstid, og jeg har en mistanke om at det er de kvinnedominerte yrkene som kommer dårligst ut også her, sa Flåthen til NTB etter møtet.

Oppkjøringen i gang

Med dagens møte i regjeringens kontaktutvalg er oppkjøringen mot årets tariffoppgjør for alvor i gang. Torsdag offentliggjør Statistisk sentralbyrå sine «Økonomiske analyser» som gir en oppdatert oversikt over det økonomiske klimaet årets lønnsoppgjør vil foregå i.

Kommende mandag er det Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenes tur til å offentliggjøre sin foreløpige rapport. I tillegg til å oppsummere lønnsutviklingen i fjor inneholder den to sentrale opplysninger: Et anslag på prisstigningen i år og beregninger av lønnsoverhenget fra i fjor. Med de to tallene på plass gjenstår det bare å anslå hvor stor lønnsglidningen vil bli år før man kan regne seg fram til hvor store lønnstillegg som må gis i tariffoppgjøret for å sikre kjøpekraften for en gjennomsnittlig arbeidstaker.

LO-kravene vedtas 21. februar

Etter alt å dømme vil det være nettopp «å sikre kjøpekraften» som blir det økonomiske hovedkravet når LOs representantskap tirsdag 21. februar samles for å vedta retningslinjene LOs forhandlere skal holde seg innenfor i årets lønnsoppgjør.

Ved de siste oppgjørene har kravet vært å øke kjøpekraften, men frykten for at gjeldskrisa i Europa skal ramme norsk eksportindustri har allerede fått Fellesforbundet til å nedjustere sine krav «å sikre kjøpekraften». Det er så langt ingen signaler som tyder på at LO-representantskapet vil forsøke å overby Fellesforbundet på dette området.

• Les mer om krav og forventninger til tariffoppgjøret på våre tariffsider

Vikarer, likelønn og ulempetillegg

Derimot er det allerede varslet en rekke andre krav:

Tjenestemannslaget vil ha «en stor avsetning» til justeringsoppgjør i staten som en del av en langsiktig satsing på likelønn.

Fagforbundet har varslet at tillegg for kvelds- og helgearbeid blir et viktig tema i kommuneoppgjøret. Tanken bak er at høyere tillegg skal få flere til å jobbe noen flere helger i året, og på den måten bedre mulighetene for å skape flere heltidsjobber.

Fellesforbundet vil ha egne bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår for innleide arbeidere inn i tariffavtalene.

Også handel og Kontor ønsker å få inn nye regler i sine tariffavtaler for å sikre de tillitsvalgte innflytelse på bedriftenes bruk av vikarbyråer. På forbundets representantskapsmøte i januar var det også stor stemning for å kreve en kraftig økning av tilleggene for ubekvem arbeidstid

–Det skal være rådyrt å ha folk til å jobbe på kvelder og helger, ble det sagt fra talerstolen der.