LO-leder Roar Flåthen er bekymret for arbeidsledigheten, som han mener vil vokse i tiden framover.

– Spesielt er utsiktene i industrien svært usikre og kan gi et ras av tapte arbeidsplasser rundt om i landet, frykter han.

Ifølge Flåthen er LO åpen for et nytt solidaritetsalternativ, «forutsatt at alle bidrar».

– Vi må ha et godt samspill mellom kollektiv fornuft i lønnsdannelsen, et statsbudsjett som vektlegger sysselsetting og en rentepolitikk som understøtter dette, sier Flåthen.

Skepsis på bussen
Leder i Oslo og Omegn Bussarbeiderforening, Petter Jørgensen er ikke begeistret.

– Eierne i vår bransje har et betydelig overskudd. Jeg jobber i Concordia, med store internasjonale investorer i ryggen. Hvis vi viser moderasjon, innebærer det at vi pløyer større fortjeneste inn i disse selskapene. Det blir en skjeivfordeling. Jørgensen mener solidaritetsalternativet er greit hvis arbeidsgiverne går for det samme.

– Men det er ikke tilfelle, mener han.

– NHO-sjefen viser til at lønnskostnadene for norske industriarbeidere vil ligge 51 prosent over konkurrentene i år. Må ikke da norske arbeidere vise moderasjon?

–Men eiernes bonuser og overskudd øker likevel. Her i Norge må vi konkurrere på andre måter enn lønn, som ny teknologi og nytenkning, sier Petter Jørgensen.

«Kan forlenge krisa»
Også LO i Oslo sier nei til solidaritetsalternativet. «Lønnsmoderasjon kan forlenge krisa og bidra til arbeidsløshet fordi kjøpekraften svekkes», heter det fra LO i Oslo, som frykter at et såkalt solidaritetsalternativ vil styrke aggressive arbeidsgivere og politikere som ønsker å bruke krisa til å angripe faglige rettigheter. «For å vinne fram i kampen for likelønn, heving av minstelønnssatser og tiltak mot sosial dumping må vi ha et tariffoppgjør på vanlig møte til neste år», mener organisasjonen.

Birgit Tandberg i avdeling 246 i Fellesforbundet, som representerer hotell og restaurantarbeidere, mener et moderat oppgjør vil gjøre situasjonen verre for hennes medlemmer.

– Vi ligger nederst, så da kommer vi aldri opp.

Bruker krisa som påskudd
Hun sier til LO-Aktuelt at mange eiere i bransjen bruker finanskrisa som et påskudd for å nedbemanne.

– De får mer igjen for hver arbeider. Tallene forteller at våre medlemmer har fått 20 – 30 prosent flere rom å rengjøre på samme tid, dermed fortsetter brutaliseringa. Et tariffoppgjør med måtehold fra vår side vil komme på toppen av dette, sier Tandberg.

– I hotellbransjen har vi eksempler på at eiere permitterer ett sted, mens de bygger nytt hotell i nærheten. Vi har også eksempler på at våre folk har vist moderasjon på den ene siden, samtidig som eierne tar ut stort utbytte.

– Men i deres bransje føres det nesten ikke lokale forhandlinger, selv om Riksavtalen åpner for det. Har dere ikke selv en del av skylda for at dere ligger så lavt i lønn?

– Det er riktig at vi sliter med å få et apparat på arbeidsplassene som kan føre lokale forhandlinger. Det er en lang vei å gå for å få til det, men vi hører hele tiden at det ikke er rom for tillegg. Birgit Tandberg viser til at de ofte får det generelle tillegget pluss en krone i lavlønnstillegg. Det er ikke nok.

Forståelse i eksportindustrien
Kjell Sørensen, leder av avdeling 5 i Fellesforbundet i Bergen, mener at solidaritetsalternativet bør diskuteres seriøst. Han er bekymret for eksportrettet industri.

– Det ser skummelt ut for neste år. Sørensen mener at frontfagsmodellen må bestå.

– Vil kjøpekraften svekkes med et moderat oppgjør?

– Det å vise moderasjon betyr ikke at de lavest lønte ikke skal få lønnstillegg. Kjøpekraften vil forbedres, selv med moderate krav, fordi prisstigningen er så lav, mener Sørensen.

– Vi kan ikke bruke statlige penger og bygge båter for opplag. Lederen for avdeling 5 viser til at et tariffoppgjør også virker inn på renteutviklingen.

– Det er sånne hensyn vi i Fellesforbundet må ta, sier han.

Norvald Mo, rådgiver i samme forbund, er også åpen for solidaritetsalternativet. Han viser til situasjonen i Europa, som ikke er lys.

– Vi må være forberedt på at vi kan få en tøffere kamp framover, sier han til El & IT Forbundets fagblad, Nettverk. Han viser til at inntektene har sunket dramatisk i land som Tyskland, der fagbevegelsen går inn for en lovfestet nasjonal minstelønn. I Sverige og Frankrike har man mange eksempler på at fagbevegelsen forhandler fram redusert arbeidstid, men uten lønnskompensasjon.

Historiker advarer
Historiker Harald Berntsen som nylig innledet på en tariffkonferanse i EL & IT Forbundet, advarer mot et nytt solidaritetsalternativ.

– LOs medlemmer må alltid stå fast på at bedrifter som ikke tåler kollektive avtaler ikke har livets rett, sier han. Berntsen beklager LOs linje ved mellomoppgjøret, der det ble gitt adgang til å forhandle vekk det generelle tillegget.

Ingen fordel for lavlønte
Jan Olav Andersen, EL & IT Forbundet, mener at lønnsmoderasjon tradisjonelt ikke har vært noen fordel for lavlønte.

– Skal vi gå inn i et nytt solidaritetsalternativ må det derfor være under helt andre vilkår enn sist, sier han til Nettverk. Andersen presiserer at det fint går an å drive tariffpolitikk i en tid med moderasjon.

– Å forsterke arbeidsmiljøloven gjennom våre tariffavtaler, må jo være en stor seier. På lang sikt er dette viktigere enn lønnskrav, og det kan også styrke fagbevegelsens makt, mener Andersen.