Det skriver Kommunal Rapport i dag og viser til at regjeringen spyttet i 100 milliarder kroner for å få en løsning om avtalefestet pensjon (AFP) i fjorårets lønnsoppgjør for privat sektor.

De minner om at de offentlige tjenestepensjonene nå skal tilpasses den nye folketrygden og at regjeringen er lite lysten på en storstreik blant hundretusener av sine kjernevelgere i valgåret. Nå kommer kravene om at staten må ta sin del av regningen.

Pensjonsgaranti
Storting og regjering har gitt ansatte i kommunene et løfte i pensjonsreformen som de må ta økonomisk ansvar for, er resonnementet i KS.

- Vi må få avklart hvem som skal betale for at Stortinget har vedtatt at nivået på de offentlige tjenestepensjonene skal være det samme som i dag - samtidig som ytelsene fra folketrygden trolig blir redusert, sier KS’ forhandlingsleder Per Kristian Sundnes til Kommunal Rapport.

I det brede pensjonsforliket i 2005 slo Stortinget fast at offentlig ansatte fortsatt skal få to tredeler av sluttlønn i pensjon. Den utgjøres av folketrygden pluss offentlige tjenestepensjon. Dersom folketrygdens andel blir mindre, slik pensjonsreformen legger opp til, må paradoksalt nok kommunene betale mer for å holde Stortingets løfte.

- Når det er vedtatt et bredt pensjonsforlik i Stortinget, må vi forvente at de ansvarlige politikerne følger opp. I den grad pensjonsreformen gir kommunene merkostnader, må de dekkes inn, sier Klemet Rønning-Aaby, spesialrådgiver i Fagforbundet, og en av forbundsleder Jan Davidsens nærmeste.

Les hele artikkelen i Kommunal Rapport

Arbeidsminister Dag Terje Andersen (Ap) vil ikke kommentere statens medvirkning så lenge det partssammensatt utvalg han leder utreder løsninger for de offentlige tjenestepensjonene.