Dette er de sentrale prinsippene i den nye folketrygden:

• Opptjening alle år: Jo flere år du jobber, jo større pensjonsformue sparer du opp – og desto mer penger blir det å fordele på de årene du skal leve av pensjonsformuen.
• Fleksibilitet: Du kan selv velge når du vil pensjonere deg (tidligst fra fylte 62 år). Jo lengre du fortsetter å jobbe, jo større blir pensjonsformuen din – og det blir i tillegg færre pensjonistår å fordele den på.
• Levealderjustering: For hvert årskull vil Statistisk sentralbyrå beregne forventet levealder. Din årlige pensjon fra folketrygden beregnes ved å dividere den pensjonsformuen du har spart opp når du velger å pensjonere deg med det antall år som er igjen til forventet levealder.

I offentlig sektor er Avtalefestet pensjon, folketrygd og tjenestepensjon vevd sammen i en ytterst komplisert vev, men grunntrekkene er slik:

• Bruttoordninger: Tjenestepensjonen er utformet som en garantiordning. Fra de er 65 år er offentlig ansatte garantert en pensjon på 66 % av sluttlønna, forutsatt at de har 30 års medlemskap i tjenestepensjonsordningen. Dette gjelder uansett hvor stor eller liten AFP/folketrygd man har krav på. Tjenestepensjonen betaler mellomlegget.
• Livslang pensjon: Denne garantien gjelder uansett hvor lenge du lever.
• Opptjeningstid: De offentlige tjenestepensjonene har fortsatt 30 års opptjeningstid. Opptjening ut over dette gir ikke høyere pensjon. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig.

Stortingets føringer
I det pensjonsforliket som ble inngått på Stortinget i mai 2005 er det også innbakt noen føringer for vårens forhandlinger. Der heter det nemlig at «tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres».

Forliket sier også at ordningen med levealderjustering (også kalt delingstall) skal innarbeides i de offentlige tjenestepensjonene og at de skal omfattes av den nye folketrygdens regler for regulering av løpende pensjoner.

I protokollene fra fjorårets lønnsoppgjør heter det dessuten at AFP-ordningene i stat og kommuner skal legges om «etter mønster av omleggingen i privat sektor».

Fire modeller
Et utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen har utredet mulige løsninger. I utvalgets rapportert skisseres fire modeller som forhandlerne kan ta utgangspunkt i:

Modifisert bruttoordning

• Man beholder ordningen med et garantert nivå på den samlede pensjonen (AFP + folketrygd + tjenestepensjon).
• Man beholder også ordningen med at medlemskap i tjenestepensjonsordningen gjennom et visst antall år gir rett til full pensjon. Opptjening ut over dette gir ikke høyere pensjon.
• Man beholder også ordningen med at sluttlønna er grunnlaget for beregning av hvor stor pensjonen blir.
• Ordningen med levealderjustering innarbeides i pensjonsordningen.

Denne ordningen likner mest på dagens ordning, og det er da også den som har fått de fleste heia-ropene fra arbeidstakersiden i forkant av forhandlingene.

Ifølge Andersen-utvalget kan reglene for hvordan AFP, tjenestepensjon og folketrygd samordnes brukes til å imøtekomme den nye folketrygdens ønske om at det skal lønne seg, i form av høyere pensjon, å fortsette å jobbe lengre enn til fylte 62 år.

Modellen gir en ganske forutsigbar pensjon for de ansatte, men kostnadene for arbeidsgiver er vanskelig å forutsi.

Ytelsesbasert påslagsordning

• Tjenestepensjonen gir et fastsatt tillegg til ytelsene fra AFP og folketrygden.
• Ingen samordning mellom tjenestepensjon og AFP/folketrygd.
• Man tjener opp pensjonsrettigheter alle årene man er medlem av tjenestepensjonsordningen.
• Verdien av den pensjonsformuen du ti len hvert tid har spart opp – mens du er yrkesaktiv – reguleres hvert år opp i takt med lønnsutviklingen.
• Ordningen med levealderjustering innarbeides i pensjonsordningen.

Denne ordningen bærer i seg flest av prinsippene fra den nye folketrygden og den nye AFP-ordningen i privat sektor, som ble avtalt i fjor. Tjenestepensjonen flyter oppå folketrygden/AFP. Man er ikke lenger garantert en viss prosent av sluttlønna i samlet pensjon. Den pensjonsformuen du har spart opp gjennom de årene du har vært med i tjenestepensjonsordningen fordeles på antall beregnede leveår i din aldersgruppe og legges på toppen av det du har krav på fra folketrygden/AFP-ordningen.

Utgiftene blir lette å beregne for arbeidsgiver, men for arbeidstakerne blir det noe mer uoversiktlig å beregne hvor stor den samlede pensjonen blir.

Netto ytelsesordning

• Også i denne modellen gir tjenestepensjonen et fastsatt tillegg til ytelsene fra AFP og folketrygden.
• Man beholder ordningen med at et visst antall år som medlem i tjenestepensjonsordningen gir rett til maksimal ytelse. Opptjening ut over dette gir ikke høyere pensjon.
• For å sikre en god sosial profil tenker man seg at størrelsen på tjenestepensjonstillegget kan variere med inntektsnivå.
• Sluttlønna utgjør grunnlaget for å beregne tjenestepensjonstillegget.
• Ordningen med levealderjustering innarbeides i pensjonsordningen.

Denne modellen er en slags kombinasjon av elementer fra de andre modellene. Også her vil den samlede pensjonen variere, avhengig av hvor store ytelser du har krav fra folketrygden/AFP.

Innskuddsordning

• Tjenestepensjonen blir et tillegg til AFP/folketrygden, som i de to foregående modellene.
• Man sparer opp pensjonsformue alle årene man er medlem av tjenestepensjonsordningen ved at en viss prosentandel av lønna betales inn i pensjonspremie.
• De innbetalte pensjonspremiene forvaltes på vanlig måte ved at de investeres i finansmarkedene, og det blir utviklingen i disse markedene som avgjør hvor stor den årlige avkastningen blir.

Denne modellen skiller seg fra påslagsmodellen først og fremst ved at det er finansmarkedene som bestemmer den årlige avkastningen, mens påslagsmodellen fastslår av avkastningen skal tilsvare lønnsveksten.