– Jeg synes det er et greit oppgjør. Et greit forlik, om vi kan si det på den måten, sier Lisbet Bjone.

Som tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL), i det mest kvinnerike departementet; Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, har hun vært opptatt av å få gjort noe med likelønnsproblematikken.

– Det er bra at man har fått en likelønnspott som har en viss størrelse. Da kan man faktisk måle om en slik pott har effekt. Nå får vi testet ut virkemidlet å ser om det har en effekt. Virker det kan vi eventuelt gjenta det ved senere oppgjør, sier Bjone.

Hun synes det er greit av resten av oppgjøret har fått en moderat størrelse.

Bjone er enig med dem som mener norske arbeidstakere må ta hensyn til det som skjer i resten av Europa.

– I Norge har vi god kjøpekraft. De fleste av oss har fått bedre økonomi gjennom billigere boliglånsrente. Sånn sett støtter jeg et moderat oppgjør, sier Bjone.

Nå er hun opptatt av hva som skjer videre i oppgjøret. Ikke minst er hun spent på hvilke store kvinnegrupper som vil bli prioritert.

– Jeg er spent på både justeringsforhandlingene og de lokale forhandlingene. Begge to er det kvinneprofil på, og det er supert. Spesielt er jeg spent på hvilke kvinnegrupper de klarer å bli enige om i justeringsforhandlingene, sier Bjone.

Hun har fått med seg at det er satt av 300 millioner kroner til justeringsforhandlingene.

Av disse skal 66 prosent gå til særskilte likelønnstiltak for stillinger hvor kvinnerepresentasjonen er på over 60 prosent – og hvor flertallet har treårig utdanning eller mer.

– Dette høres ut som bra føringer. Særlig fordi man har sett at kvinner med tre års utdanning tjener mindre enn menn med like lang utdanning, sier Bjone.