Hvis partene ikke greier å forhandle seg fram til enighet om oppretting eller revisjon av tariffavtale, kan de gå til arbeidskamp (streik/lockout) for å presse gjennom sine krav – men ikke før mekling er forsøkt. Både tjenestetvistloven (gjelder for satssektoren) og arbeidstvistloven (gjelder for øvrige sektorer) fastslår dette.

Arbeidstvistloven
Straks forhandlingene er brutt skal Riksmeklingsmannen varsles. Riksmeklingsmannen har nå to dager på seg til å nedlegge midlertidig forbud mot arbeidsstans. Deretter skal meklingen pågå i minst ti dager.

Etter dette kan hver av partene kreve meklingen avsluttet. Hvis en av partene krever meklingen avbrutt, har meklingsmannen ytterligere fire dager på seg for å finne en løsning.

Tjenestetvistloven
Prosedyren er den samme som i arbeidstvistloven, men tidsfristene er annerledes: Etter at forhandlingene er brutt har Riksmeklingsmannen 14 dager på seg før han må starte mekling. Deretter skal meklingen pågå i minst 14 dager før en av partene kan kreve den avbrutt. Etter et meklingsbrudd har Riksmeklingsmannen ytterligere sju dager på seg før konflikt kan iverksettes.

Kommunesektoren
Når det nedlegges forbud mot arbeidsstans i kommunesektoren, kan Riksmeklingsmannen bestemme at det er tjenestetvistlovens tidsfrister som skal gjelde, og ikke fristene i arbeidstvistloven.