Samfunnets mekanisme for å hindre at uenighet mellom partene i et tariffoppgjør ender i åpen arbeidskamp. Hvis partene ikke kommer til enighet og bryter forhandlingene, har de plikt til å orientere Riksmeklingsmannen slik at han kan forsøke å mekle før uenigheten eventuelt fører til streik eller lockout.

Institusjonen Riksmeklingsmannen ble opprettet da vi fikk vår første arbeidstvistlov i 1916. I dag består institusjonen av Riksmeklingsmann Kari Gjesteby og åtte kretsmeklingsmenn. I tillegg er det oppnevnt et korps på åtte hjelpemeklere til bruk i nasjonale meklinger.

Den tidligere statsråden Kari Gjesteby ble høsten 2009 oppnevnt som nye riksmeklingsmann etter avdøde Svein Longva.

Ved tariffoppgjøret i 2006 var riksmeklingsmannen involvert i til sammen 117 meklinger. 14 av disse endte i konflikt. Ved neste hovedoppgjør, i 2008, sank antall meklinger til 43, men antal konflikter gikk ikke tilsvarende ned. 10 meklinger endte i konflikt i 2008.

På Riksmeklingsmannens egen hjemmeside finner du mer bakgrunnsinformasjon samt oppdatert oversikt over pågående og kommende meklinger.

(sist oppdatert: jan 10)