Går fortsatt så det suser fra fjell til fjord – og tilbake igjen

Til høsten har Siw Helen Hagan vært ansatt i NSB i 30 år, mens Flåmsbana har 75-årsdag denne uka. Banen ble åpnet for person- og godstrafikk i februar 1941, etter årevis med hardt arbeid for å få sporene på plass i dramatisk terreng.

Bare to av 20 tunneler på til sammen seks kilometer er bygget ved hjelp av maskinkraft.

120 mann var med fra starten av, antallet arbeidere økte snart til 220.

Gave fra NSB

I 1998 fikk Siw Helen Hagan fast ansettelse på Flåmsbana. Siden den gang har det tatt helt av på strekningen mellom Myrdal på Hardangervidda, via skiparadiset Vatnahalsen og ned til Aurlandsfjorden i Flåm: antallet reisende er mer enn doblet. Og satsingen fortsetter.

I 75-årsgave lover NSB-sjef Geir Isaksen nye vogner, kanskje med vindu i taket, til og med.

Isaksen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen – sistnevnte har nå tatt turen for første gang – har stor tro på Flåmsbanas framtid, ifølge NRK Sogn og Fjordane.

Vinglende turister

Ikke mange turistene sitter på toget denne tidlige ettermiddagen, noen dager før selve jubileet. Det gir konduktør Siw Helen Hagan desto mer tid til å prate med de reisende. Sånn er det ikke fra slutten av april og ut oktober, når de seks vognene som regel er smekkfulle.

– Folk som reiser her er hyggelige, smiler Hagan, som har opparbeidet stor tålmodighet overfor turisters repeterende spørsmål og deres vingling i jernbanesporet på jakt etter gode fotomotiver.

Konduktør Frank Henriksen, som egentlig jobber på Bergensbanen, er også ombord. Han mener han kunne ha skrevet bok om alt som skjer på toget. En gang måtte han kaste av en stupfull julenisse.

Vakrere enn Alpene

Da Damien Cabaret og mor Nicole så et program om Flåmsbana på fransk tv, begynte de straks å drømme seg vekk til fjell, fjord og fossefall. På sitt eget hjemsted, Reims, rager den høyeste fjelltoppen 300 meter over havet.

Når høyttalerne annonserer neste attraksjon, lener de to seg mot vinduet og knipser. Myrdal ligger 865 meter over havet, og derfra slynger jernbanelinja seg drøye 20 kilometer nedover til endestasjonen.

Ved Kjosfossen stopper toget i fem minutter og passasjerene kan gå av. Her er det satt opp gjerde så ingen skal falle utfor, her danser huldrer i sommerhalvåret, og her knipser de reisende blinkskudd så det høres nesten helt til Hardangervidda.

– Turen er i overkant tilrettelagt for turister. Og det er litt lite snø, smiler Damien Cabaret, som likevel ikke ser ut til å angre et sekund på at vinterferien ble lagt akkurat hit.

Konduktør-kjæreste

1. september 1986 startet Siw Helen Hagan som konduktøraspirant i NSB i Oslo, i en tid da stadig flere kvinner kom inn i yrket.

Etter hvert ble det vanskelig å kombinere skiftarbeidet med aleneansvaret for to små unger, og hun flyttet tilbake til mor på hjemplassen Aurland, ti kilometer unna Flåm og jernbanen.

Nå spørs det om hun bytter adresse igjen. Konduktør-kjæresten i Bergen er nemlig ivrig på tråden hver dag – han vil at hun skal selge unna huset og flytte nærmere seg.

– Du kan si det sånn at jeg er veldig treg med å gi han et svar, jeg trives jo så godt her, sier Hagan, før hun ler og letter litt på konduktørlua.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, jeg! avslutter konduktøren Siw Helen Hagan, som også har en egen vogn oppkalt etter seg.