– Innvandrerne må bli spurt om å ta verv

– Nesten 60 prosent av de som blir tillitsvalgte, sier ja fordi kollegene oppfordrer dem til det. Vi må gi innvandrere en sjanse, og slippe dem inn i arbeiderbevegelsen. Vi må sørge for at innvandrere blir spurt, sier Sahar Azari i NTL.

Les også: Få innvandrere blir tillitsvalgte

Heiet fram

Selv er Azari noe så sjeldent som en innvandrer med et lederverv i fagbevegelsen.

Hun forteller om egne erfaringer fra tenårene med å bli løftet fram og trodd på. Azari er leder i nyopprettede NTL Ung, og mener at det er på tide at fagbevegelsen snakker om rekruttering med dem det gjelder – innvandrerne.

– Vi må ta steget videre og spørre dem: hvorfor ønsker dere ikke å bli tillitsvalgte og hva kan vi gjøre?

Azari mener det er viktig å løfte fram den norske modellen overfor innvandrere, bedre kunnskapen om modellen og hvordan den får velferdsstaten til å fungere.

Hun synes fagbevegelsen bør anstrenge seg for å gjøre sine arrangementer mer inkluderende, for eksempel ved å sørge for at de blir mindre innslag av alkohol og festing.

– Hvis dere er ute etter praktiske løsninger, så kom til meg, avsluttet hun friskt overfor et erfarings- og alderstungt publikum av tillitsvalgte på Kartellkonferansen.

Språkbarriere

Tariq Ismail er medlem i Postkom og har vært lokal tillitsvalgt i Posten i fire år. Han er enig med Fafo i at språkkunnskapene er det viktigste hinderet for at innvandrere blir tillitsvalgte.

En annen årsak er at innvandrere kan være redde for at de i tillitsvalgtrollen kan komme i konflikt med ledelsen, og at det kan få konsekvenser for dem.

– Blant de få som velger å bli tillitsvalgt, vil de fleste etter noen år erfare at de ikke opplever noen utvikling, og derfor trekker seg tilbake. Mitt forslag er at å gi innvandrertillitsvalgte gode utviklingsmuligheter og kurs, sier Ismail, som etterlyser at forbundene aktivt arbeider for at innvandrere skal ta høyere verv, og eksempelvis bli heltidstillitsvalgte.

Lærte om fordelene ved ordna forhold

Jan Koop har vært solocellist ved Den Norske Opera & Ballet i 20 år, de siste åtte årene som tillitsvalgt i Musikernes Fellesorganisasjon. Da han kom til Norge og begynte å jobber her, syntes han arbeidstagerne hadde mange rare rettigheter. Koop var vant til å ha forestillinger på søndager og han ville gjerne jobbe mer for å tjene mer og få fri til å ha egne konserter. Han ønsket også å øke lønna og ville gjerne avgjøre det i enerom med sjefen. Men da han ble småbarnsfar, endret han oppfatning. Han begynte å sette pris søndagsfri og kollektive lønnsavtaler.

– Det er krevende å være musiker. Uten arbeidstidsreguleringer hadde det ikke vært mulig å stå i arbeid til pensjonsalder, sier Koop som ikke har opplevd at hans aksent har vært et hinder for å være tillitsvalgt.