Rektor bekymret over at kollegaer ikke griper inn ved vold: – Elevene har fått mer makt

– Elevene har fått mer makt knyttet til paragraf 9A i opplæringsloven, mener Egil Gundersen.

Han har lang erfaring som lærer i videregående skole. SL-medlemmet er i dag rektor ved Byremo ungdomsskole i Lyngdal kommune.

Kapittel 9A om elevenes psykososiale miljø trådte i kraft 2017. Den gir kommunene en skjerpet aktivitetsplikt for å sikre elevene et trygt skolemiljø.

Det er behov for regelendringer som gir læreren større handlingsrom, understreker Egil Gundersen.

– Jeg ser at enkelte lærere later som om de ikke ser det når elever er i tottene på hverandre, og det er ikke så mange som går inn og stopper det med en gang. Det bekymrer meg.

Mest vold og trusler i grunnskolen

Hva må til for å forebygge vold og trusler i skoler og barnehager? Det var tema for debatt i Arendalsuka. «Må vi bare tåle det?» var tittelen på arrangementet til SL.

– Kravet til et trygt og godt arbeidsmiljø eksisterer ikke så lenge man bare må tåle det, sa forbundsleder Mette Johnsen Walker i SL.

I Levekårsundersøkelsen svarer en av ti grunnskolelærere at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for vold som har ført til synlig merke eller kroppsskade. Sju prosent av barnehage- og skoleassistenter, fire prosent av barnehagelærerne og en prosent av pedagoger som jobber i videregående skole og høyere utdanning svarer det samme.

– Ansatte innenfor undervisning er i høy grad utsatt for vold og alvorlige trusler, sier Stami-forsker forsker Eirik Degerud ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Vil gjøre læreren til sjef i klasserommet

Å kalle en lærer for «hore», bør lærere få fullmakter til å bortvise elever for, mener Himanshu Gulati fra Frp. Han er stortingspolitiker og medlem av forsknings- og utdanningskomiteen.

– Hvis man ser på de tjue største kommunene i Norge i fjor, så var det over 20.000 avvik som var meldt om vold og trusler. Det er over hundre tilfeller hver eneste dag i de største kommunene, sier Gulati.

– Jeg mener dette er en av de største utfordringene vi har i norsk skole for øyeblikket.

Gulati lovet at hans parti i løpet av høsten kommer til å fremme forslag om tiltak mot vold og trusler i skoler og barnehager.

– Fra Stortingets og regjeringens hold så må vi gi lærerne økte virkemidler for å kunne være sjef i klasserommet.

Må jobbe mer systematisk med forebygging

– Jeg er opptatt av at man har tid og ressurser i hele laget rundt eleven til å kunne jobbe på en forebyggende måte, sier Elise Waagen (Ap).

– Hvorfor oppstår vold? Hva er det som gjør at man kommer i den situasjonen? Selv om vi har nye forslag til regler på høring, så er det på ingen måte medisinen for situasjonen der og da.

Hun viser til at regjeringen har sendt på høring forslag til nye regler som skal gi læreren lovhjemmel til å kunne gripe inn fysisk mot elever. Waagen regner med at dette vil bli vedtatt på nyåret og vil kunne settes i verk samtidig med ny opplæringslov fra begynnelsen av skoleåret 2024–2025.

– Noe av det som ligger der håper og tror jeg kan være med å strukturere en del arbeid der ute i kommunene og blant rektorene. Det er krav til at man må jobbe mer systematisk for at slike situasjoner skal unngås. Jeg tror det en forutsetning for at man skal kunne sette inn tiltak på den enkelte skole er at man har ressursene og lovverket.

Oppstår ikke i vakuum

– Mitt inntrykk er at når det gjelder forebygging av vold og trusler i skolen i dag så snakker man veldig mye om å håndtere situasjoner som allerede har oppstått i stedet for å snakke om forebygging over tid, sa nestleder og hovedtillitsvalgt for FO i Oslo, Joachim Nybakke.

– Når barn og unge utagerer på skolen og kommer med trusler og vold så kommer det ikke ut fra et vakuum og det er som regel en grunn til det.

Han mener det alltid skal værenulltoleranse for trusler og vold i et arbeidsmiljø, men at det i altfor liten grad er politisk vilje til å gå i dybden av hva forebygging faktisk bør inneholde.

Leder av yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, May-Britt Sundal, trakk fram at trepartssamarbeidet i barnehager og skoler er viktig.

– Ofte er det et verneombud eller eventuelt hovedverneombud som kan delta i disse settingene. Og vi må ha et godt regelverk som er forståelig og håndterlig på den enkelte arbeidsplass. Det må være tid og rom til å snakke om disse tingene, sier hun.