Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Ståle Johansen (52) er klubbleder i verkstedklubben ved Kværners verft i Verdal i Trøndelag, for Fellesforbundet.
Vi møtte Johansen i juni, da pandemien hadde skapt oljekrise og permitteringer i industrien. Like etterpå ga Stortinget krisepakke til oljenæringen, og bedriften kunne signere storkontrakt. Selv var han sykemeldt som følge av en bicepsavrivning og utbrenthet.
Dette er Ståles egne ord, som fortalt til Anne Siri Renå:
I verkstedklubben her er vi stolte over at vi ble et symbol for leverandørindustrien. Vi snakka hele industriens sak da det stormet som verst. For oss har det gått bra. Da krisepakken var i havn, koblet jeg meg selv helt av, men det kunne jeg ikke gjort uten gode kolleger som stilte opp og overtok arbeidsoppgavene mine.
2020 ble et tøft år. Jeg skulle helt klart vært foruten både den fysiske skaden og utbrentheten. Samtidig har jeg lært hva det vil si å være sykemeldt lenge, jeg kan identifisere meg med dem som plages både fysisk og psykisk, og jeg er bedre i stand til å hjelpe andre.
Bedriften har vært forståelsesfull, og jeg har hatt gode samtalepartnere der og i eget arbeidsutvalg. Nå jobber jeg 40 prosent og er forsiktig med å ta på meg for mange oppgaver.
Folk har ringt og stoppet meg for å prate etter at jeg snakket offentlig om problemene mine. De jeg ikke forventet ville ta kontakt, er nå blant mine beste støttespillere. Jeg får positive tilbakemeldinger på at jeg som klubbleder og som mann er så åpen og på at vi også kan vise sårbarhet og følsomhet.
For bedriften sin del håper jeg at vi i 2021 får mer fotfeste innen fornybar energi, som havvind. Vi må forberede oss på skiftet som kommer.
Personlig ønsker jeg mest av alt å bli frisk nok til å komme tilbake i jobb for fullt. Er det for mye å håpe på at EØS-avtalen skal sies opp?