Foreslår skatterevolusjon

Det foregår en konkurranse mellom land om å lokke til seg bedrifter gjennom lavere beskatning. Derfor må Norge se over sitt skattesystem.

Det såkalte Scheel-utvalget som ble utnevnt av daværende finansminister Sigbjørn Johnsen i fjor vår, la fram sin rapport «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» i formiddag for finansminister Siv Jensen. De forslag som ligger i rapporten er ifølge utvalgsleder Hans Henrik Scheel begrunnet i de endringer som kommer i norsk økonomi, med mindre investeringer i oljesektoren, endret demografi og så videre.

Internasjonal skattekonkurranse

Men det er først og fremst for å matche lavere skatt på bedrifter i nabolandene at utvalget foreslår å redusere skattenivået fra dagens 27 prosent til 20 prosent på overskudd. I rene tall betyr det 17,5 milliarder kroner i lavere skatter. Hensikten er å bidra til bedre og økte investeringer i Norge og økt arbeidstilbud. Lavere skattenivå vil svekke selskapenes motiver for skatteplanlegging. Det foreslås strammere begrensing i selskapenes adgang til å trekke fra gjeldsrenter.

Utvalget viderefører prinsippet om at skatt på bedrifter og personer skal gå hånd i hånd og ha samme skattesats på inntekt etter fradrag. Det betyr 20 prosent skatt på alle typer inntekt, også for personer, etter fradrag. Forslagene gir en såkalt provenyvirkning på totalt 93,3 milliarder kroner i lavere skatt for både personer (nesten 76 milliarder kroner) og selskaper (17,5 milliarder kroner).

Nye skattegrep

Utvalget foreslår å dekke inn dette helt eller delvis med økte skatter andre steder: Toppskatt fjernes og det innføres ny skatt på 3 prosent på bruttoinntekt, pensjon og andre personinntekter på inntekter mellom 140 000 og 206 000 kroner. Skatten øker i tre trinn opp til 18 prosent for inntekter over 885 000 kroner.

Det blir ny avgift på finansielle tjenester og moms på tjenester der kundene betaler gebyrer. Dette innbringer 3,5 milliarder kroner.

Ny eierskatt innføres. Eierne skal betal betale 41 prosent på aksjeutbytte og aksjegevinster. Lån til eiere skal beskattes som utbytte og gir totalt 8 milliarder kroner.

Videre foreslår utvalget å legge merverdiavgift på mange nye produkter og tjenester; moms på aviser, blader, bøker, transport og overnatting vil gi 5,7 milliarder kroner i kassa.

Skatt på utleie av egen bolig er forventet å gi en milliard kroner. Samtidig vil de som leier ut få fradrag for utgifter de i dag ikke kan få. Utvalget ber finansdepartementet om tilleggsutredning på takseringssystemet for eiendom og fritidsboliger som man mener bør bli mer treffsikkert. Bunnfradraget for formuesskatt økes fra 1,2 millioner til vel 2,1 millioner kroner. Verdifastsettelsen av alle formuesobjekter – eiendom, boliger og aksjer – settes til 80 prosent av markedsverdi.

Fjerner fradrag

Utvalget vil samtidig fjerne en rekke fradrag og særordninger, som utvalget mener ikke kan forsvares. Det gir en effekt på 7,8 milliarder kroner. Fradrag for fagforeningskontingent er en ordning som utvalget ikke ønsker å videreføre.

– Det er feil vei å gå. Fradraget er et viktig virkemiddel for å holde organisasjonsgraden oppe, sier LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen.

Gaver til frivillige organisasjoner, for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted, for pendlere og foreldre står også utsatt til. Sjømanns- og fiskerfradraget, som gir sjøfolk og fiskere et fradrag på 30 prosent av inntekt opp til henholdsvis 80.000 og 150.000 kroner, foreslås også droppet.

Det samme gjør de særskilte skattereglene for Nord-Troms og Finnmark, som gir arbeidstakere her lavere skatt enn ellers i landet. Utvalget foreslår også å droppe Boligsparing for ungdom (BSU). Det er liten grunn til å subsidiere boligsparing, mener de.

Les også:

Nå kan fagforeningsfradraget ryke (02.12.14)