Talentjakt med åpent sinn

Ifølge administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen, er selskapet nødt til å snu alle steiner i jakten på de beste hodene. Derfor jakter selskapet aktivt etter arbeidskapital hos NAV. Der hoper de sammen kremkompetansen de trenger, blant innvandrere og folk med funksjonshemminger som det øvrige arbeidslivet av en eller annen grunn ikke har turt å satse på.

– Kunnskapsbedrifter som Telenor kan ikke la være å se på mennesker med funksjonshemminger og innvandrere når vi ansetter. Vi trenger de beste, sier Svendsen, som legger til at en av selskapets aller beste på IT er en rullestolbruker som har kommet inn denne veien i selskapet.

– Nettopp på grunn av sin funksjonshemming har Alexander måttet løse hverdagsproblemer hele livet sitt, som har gjort ham til en tilsvarende god problemløser også innen IT. Telenor har ikke råd til å la være ansette sånne som ham, særlig i en bransje der det allerede er mangel på kompetanse.

Mange blir værende

Telenor har kalt konseptet Open Mind. Siden 1996 har arbeidstreningsprogrammet vært en egen avdeling i Telenor, etter at det fulgte med fra oppkjøpet av April Data i ‘94. Programmet skal hjelpe til å løse en problemstilling som biter seg selv i halen: Uten erfaring får du ikke jobb, og uten jobb får du ikke erfaring.

Telenor får tips om interessante kandidater fra lokale Nav-kontor landet rundt, tar de mest lovende inn til tøft «jobbintervju». Kremen av disse slipper inn i Telenors arbeidsmarkedstiltak, 5-6 personer per kull, tre kull per år, opptil 21 måneders varighet. Akkurat nå er det rundt 23 med i programmet.

Kandidatene kartlegges, får relevante kurs og deretter tett oppfølging. Daglig er de i kontakt med en av de to coachene NAV dekker for Telenor. Coachene veileder kandidatene innen selvutvikling, lærer dem å bli tydelige og trygge.

I 2010 startet Telenor et tilsvarende program rettet mot innvandrere i det sentrale Nav-systemet. Årlig er det her to uttak á fem personer i dette noe kortere programmet. 26 har siden 2010 vært gjennom programmet, 20 av dem har fått jobb etterpå, 18 av disse har fått relevant stilling i forhold til kompetanse.

I tiltaket fra 1996 har 186 vært gjennom, 102 av disse har fått jobb, seks har tatt videreutdanning. Kanskje rundt 80 prosent har fått videre jobb i sin praksisplass hos Telenor direkte eller indirekte via underselskaper og partnere.

Tøffe krav

For det er noe av gulroten for selskapet – om Telenor liker arbeidet som blir gjort ekstra godt, kan de enkelt og greit ansette vedkommende. For dette er et arbeidstreningstiltak som er så nær arbeidslivet du kan komme, noe Telenor tror er en stor del av suksessen.

– Nøkkelen til integrering er at man matcher interesse og utdanning med riktig jobb og at man klarer å se at det er snakk om mennesker. Telenor Open Mind er bistand inne i Telenor, og er så nær arbeidslivet man kan komme, sier Ingrid Ihme, administrerende direktør i Open Mind.

Selskapet understreker imidlertid at de tillater seg å stille tøffe krav for å få mest mulig ut av programmet. Telenor har for eksempel lite behov for å ansette en utdannet lege til å svare på kundeservice-telefoner eller en utdannet baker til å designe mobilnettverk.

– Vi kan ikke ta imot alle. Vi har krav om kompetanse og vil ha rett match, selv om det til gjengjeld er uavhengig av diagnose og kultur – for oss spiller det ingen rolle om du må ha med tre hjelpeassistenter, så lenge du har kompetanse vi trenger, sier Tommy Rovelstad, leder for Telenor Open Mind.

– Dette handler om kvalitet, ikke veldedighet. Vi er et spisset program og kan ikke hjelpe alle. Vi stiller kav, men da kan også kandidatene stille krav tilbake til oss, og NAV kan stille krav.

Mangfold i arbeidslivet

Programmet er en vinn-vinn-vinn-situasjon, mener Ihme. Telenor får rekruttert blant flere grupper – og selv om Ihme ikke sier det, er det ikke til å stikke under stol at det også utad ser bra ut for selskapet. Staten får flere skattebetalere.

– Også er selvfølgelig den største gevinsten for arbeidskraften selv, som får muligheten til å realisere seg selv. For meg og mange i min situasjon er et av de store ønskene å få være vanlig. Å ha en vanlig jobb og ikke skille seg så veldig ut skaper en stolthet. For meg føles det for eksempel deilig å ta bussen til jobben om morgenen. Da sitter jeg der og er trøtt, akkurat som alle andre, sier Ihme og smiler.

Rovelstad stemmer i og mener ordninger skaper et mer normalisert samfunn for grupper som tradisjonelt er ekstra disponert for å møte fordommer.

– Det skaper et mangfold. Innvandrere eller folk med funksjonshemminger som er i arbeid hos oss blir alminneliggjort. Sånn som jeg som sitter i rullestol, jeg har blitt et såpass vanlig innslag at folk for lengst har sluttet å snu seg i kantina, sier han.

Ihme skryter av fagforeningene i Telenor, som er nære støttespillere av opplegget.

– I alle år har vi hatt et nært samarbeid med fagforeningene, som har gitt god støtte. De har vært en støttespiller, sier Ihme, som trekker også trekker frem trepartssamarbeidet og IA-avtalen som avgjørende for programmets suksess.