EUs jernbanepakke 4 må stå på vent: Liechtenstein har ennå ikke sagt ja

Mens Norge har et stortingsvedtak, om enn et knapt et, på at Jernbanepakken skal gjennomføres, har enda ikke Liechtenstein det formelle i orden. Derfor har miniputtstaten, som sammen med Norge og Island utgjør EFTA, tatt forbehold om parlamentets godkjenning.

EUs jernbanepakke 4 en del av norsk lov: – Jernbanen skal frakte folk rundt i landet, ikke penger ut av landet. Regjeringen gir blaffen i at de nettopp har tapt

Ikke trådt i kraft

Dette forsinker prosessen, og jernbanepakken blir derfor ikke formelt inntatt i EØS før det skjer.

– Siden godkjennelsen fra Liechtenstein mangler, er den ikke trådt i kraft enda. Det er en godkjennelse, men med et forbehold, sier Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU.

Han er forsiktig med å konkludere i hvilken reell betydning det har for Norge, men peker på at Norge skal ha en reservasjonsrett så lenge regler ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

– Det kan styrke muligheten for en ny regjering til å reversere gjennomføringen fra norsk side, sier Harper.

Jernbanepakke 4: Slik mener Hareide at EUs fjerde jernbanepakke kan omgås

Er innlemmet

Samferdselsminister Knut Arild Hareide skriver i en epost at Jernbanepakke IV nå er innlemmet i EØS-avtalen. Han påpeker at Norge og de andre avtalepartene dermed har påtatt seg en folkerettslig forpliktelse om å gjennomføre de direktivene som er omfattet av jernbanepakken.

– I motsetning til Norge har ikke Liechtenstein fullført sine internrettslige prosedyrer før pakken ble innlemmet på EØS-komiteens møte sist fredag. Det gjenstår for Liechtensteins parlament å gi endelig samtykke. Fjerde jernbanepakke er imidlertid som sagt nå innlemmet i EØS-avtalen og den vil tre i kraft når Liechtenstein har gjennomført sine internrettslige prosedyrer, skriver Hareide.

Han legger til at vedtak om endring i vedlegg til EØS-avtalen må fattes ved enstemmighet i EØS-komiteen. Dette gjelder både ved innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen og der det er aktuelt å ta ut rettsakter av avtalen.

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

Jernbanereformen

Jernbanepakken vil sementere mye av den privatiseringen på jernbanen som Solberg-regjeringen har gjennomført de siste seks årene. Fra å ha ett selskap som har tatt seg av all persontrafikk, NSB, er det nå en rekke selskaper som operer på jernbanen.

I 2015 vedtok Stortinget den såkalte jernbanereformen. Fra 2016 er både persontrafikk billettsalg, eierskap til tog og vedlikehold av jernbanen spredt på mange direktørhender. Til og med gamle NSB har sluttet å eksistere.

Jernbaneverket ble til Jernbanedirektoratet og Bane NOR – som igjen er splittet opp. De som jobber ute i spret jobber nå i selskapet Spordrift. Norske tog AS, Mantena AS og Entur er blitt skilt ut som egne selskaper fra Vy, som er det som før het NSB.

I tillegg driver Go Ahead Norge og svenske SJ med persontrafikk, mens togvedlikehold og renholdet om bord i togene utføres av flere selskaper.

Jakter smutthull: NJF-lederen håper og tror at det fins smutthull i EUs jernbanereform

Demokrati

Men dette har ikke skjedd uten motstand. Siden 2016 har ansatte på jernbanen, og Nei til EU kjempet en hard kamp for å stoppe endringene. Demonstrasjoner, politiske streiker og fanemarkeringer utenfor Stortinget har blitt gjennomført.

Juridiske betenkninger og leserinnlegg på leserinnlegg har blitt skrevet. Uten at det har hjulpet.