Støtter TV-aksjonen med 10.000

Utdanningsdirektoratet jobber med seks nye retninger på studieforberedende i videregående skole. Ifølge direktoratet er målet at elevene skal få kompetanse som er bedre tilpasset høyere utdanning og behovene som finnes i samfunnet.

• De seks nye retningene som foreslås er:

• Naturvitenskap, teknologi og realfag

• Næringsliv, ledelse og økonomi

• Samfunnsvitenskap og historie

• Helse, aktivitet og idrett

• Kommunikasjon, språk og medier

• Estetiske fag

– I tillegg til å gjøre elevene mer studieforberedt ønsker vi at det skal bli lettere for dem å se en sammenheng mellom videregående, høyere utdanning og arbeidslivet de skal bli en del av, sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

Frem til 1. november er det mulig å komme med innspill til forslagene.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at stadig flere voksne tar videregående opplæring. I fjor var det 17 400 personer fra 25 år og oppover som deltok i videregående skole.

De fleste søker yrkesfag. Det er helse- og oppvekstfag som er mest populært.

Det er viktig med tanke på det store behovet for helsefagarbeidere, ifølge Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.

– Utvidede rettigheter har gitt flere voksne muligheter til å fullføre videregående opplæring eller kvalifisere seg på nytt. Samtidig gir modulstrukturert opplæring og fagbrev på jobb flere ulike veier fram mot fag- eller svennebrev, sier Skillinghaug i en pressemelding.

I så mange som sek av ti tilsyn ble det avdekket brudd på kravene om politiattest for ansatte i grunnskolen og skolefritidsordningen.

Det er statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet (Udir) som har stått for tilsynet. Statsforvalterne har undersøkt 92 kommuner og Udir har gått 258 privatskoler nærmere etter i sømmene.

– Kravet om politiattest handler først og fremst om å beskytte barn og unge mot personer som er dømt for alvorlige forhold som vold, trusler eller seksuelle overgrep. Brudd på dette regelverket er derfor bekymringsfullt, sier Marianne Granlund, avdelingsdirektør i Udir i en pressemelding.

Det ble kontrollert om skoleeierne har fått politiattest fra alle ansatte før de ble ansatt. Det ble også sjekket om eventuelle merknader om yrkesforbud i politiattestene førte til at personen det gjaldt ikke ble ansatt.

35 prosent av kommunene og 21 prosent av privatskolene hadde ikke innhentet politiattest i alle sine ansettelser. Det ble også avdekket at noen hadde sett politiattest fra tidligere ansettelser ved andre skoler. Men det er ikke nok til å oppfylle kravet om politiattest.

75 prosent av kommunene, og 44 prosent av privatskolene, hadde innhentet politiattest etter ansettelse. Her var det en viss fare for at personer med yrkesforbud hadde blitt ansatt. Tilsynet viste at det ikke hadde skjedd i noen av tilfellene.

Les rapporten her.

Nye fraværsregler i videregående skole ser ut til å ha hatt effekt. Sammenliknet med året før, gikk fraværet ned med to dager forrige skoleår, ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Det er Arbeiderparti-regjeringen som innførte nye fraværsregler. I disse påvirker også blant annet besøk hos fastlegen fraværsgrensen, på samme måte som når grensen for egenmelding på ti prosent er nådd.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 65 prosent av elevene i videregående hadde mindre enn fem fraværsdager forrige skoleår. Det er 18 prosent flere enn året før. Dagsfraværet har ikke vært så lavt siden fraværsgrensen ble innført i skoleåret 2016-17, ifølge regjeringen.

Regjeringen foreslår å satse på en ny digital løsning for opplæring i fengsler i forslaget til statsbudsjett.

Et godt opplæringstilbud for de innsatte er en viktig grunn til at det er færre som vender tilbake til kriminalitet i Norge sammenliknet med mange andre land, ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Men de digitale løsningene som brukes til opplæring i fengslene er utdatert. Digital opplæring er blant annet et viktig tilbud til innsatte som ikke ønsker uønsket kommunikasjon med andre.

Derfor foreslår regjeringen å bruke 209 millioner kroner til en ny digital løsning for opplæring i fengsler. Løsningen skal utvikles i samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Råde kommune i Østfold har fått en streng pekefinger fra Datatilsynet etter tilsyn i skolen.

Ifølge Moss Avis, som var først ute med saken, har Datatilsynet sjekket hvordan norske kommuner passer på elevenes personvern i de digitale læringsverktøyene skolene bruker.

Råde kommune ble plukket ut som én av 50 kommuner i Datatilsynets kontroll. Nå er over halvparten av de digitale læringsverktøyene fjernet fra Råde-elevenes skjermer. Det betyr så mye som 65 apper og programmer.

Blant disse er den populære språkappen «Duolingo» og quiz-programmet «Kahoot!».

«Kommunen har ikke gjort nok for å sikre behandlingen av elevenes personvernopplysninger ved bruk av digitale læringsverktøy», står det i Datatilsynets rapport – som Moss Avis har fått innsyn i.

– Vi har ingen informasjon eller indikasjoner på at personopplysninger om elever eller ansatte har kommet på avveie i forbindelse med dette, sier Thomas H. Meyer, kommunalsjef for oppvekst og levekår i Råde, til avisen.

Han forteller videre at tilsynet har gitt kommunen mulighet til å se nøye igjennom hvordan digitale læringsverktøy brukes, og hvordan kommunen tar vare på personvernet til elever og ansatte.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 fortsetter Støre-regjeringen sin satsning på realfag og teknologi.

Regjeringen foreslår blant annet å gi penger til ingeniørutdanninger, kjemiforskning, romforskning og kvanteteknologi.

- Vi trenger sterke fagmiljøer og flere mennesker med riktig kompetanse innenfor realfag og teknologi, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fuglesnes (Ap) i en pressemelding.

Målet med satsingen er å sikre norsk verdiskaping og konkurransekraft.

- Samtidig fortsetter arbeidet med en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi, sier Fuglesnes.

Blant det som foreslås i budsjetter er 120 millioner kroner til alternative veier inn i treårige ingeniørutdanninger – som passer for de som for eksempel mangler realfag fra videregående eller har yrkesfaglig bakgrunn.

Videre legges det inn 295 millioner til å kunne forske på kvanteteknologi inkludert 25 nye studieplasser.

Det satses 333 millioner på det som heter livsvitenskap. Det er blant annet bioteknologi og nevroteknologi.

Regjeringen foreslår også 40 millioner kroner til romforskning.

Skolenes landsforbund (SL) får eget ungdomsutvalg. Et klart flertall i forbundets landsstyre vedtok dette i sitt møte i september.

– Vi trenger flere unge medlemmer som engasjerer seg og er med på å utvikle SL. Dette handler både om å bygge organisasjonen for framtiden og å sørge for at unge får reell innflytelse, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe.

Nå oppfordres fylkeslagene i SL til å oppnevne egne ungdomskontakter og til å sette av penger til ungdomsarbeid. Dette skjer med det jobbes videre med hvordan ungdomssatsingen skal organiseres.

Et foreløpig ungdomsutvalg skal på plass så raskt som mulig, og forbundsleder Holthe håper dette kan være klart allerede innen årsskiftet.

De siste årene har SL lykkes godt med å rekruttere studenter, ifølge Holthe.

Nå handler det om å beholde dem som medlemmer når de går fra studier og over i arbeidslivet. En arbeidsgruppe som det seneste året har sett på hvordan ungdomsarbeidet kan organiseres, peker på nettopp denne overgangen som kritisk.