Fire minutter tar det, fra nødtelefonen ringer til de frivillige folkehjelperne er ferdig påkledd og klare i bil

Frivillige i Norsk Folkehjelp er ikke som andre, mener lederen for lokallaget i Moelv og omegn.

– Når telefonen ringer, vet vi at et barn, en ungdom eller en suicidal person trenger hjelp. Da prøver jeg å rydde unna det jeg holder på med for å delta på redningsaksjonen, sier Nilsen.

Han er en av Norsk Folkehjelps 2000 frivillige redningsmannskaper som rykker ut når nødtelefonen ringer. De vet at når ruskeværet herjer – og de aller fleste liker seg best foran tv-en eller med en bok og et ullteppe – er hjelpa deres helt avgjørende. Siden nyttår har lokallaget i Moelv og omegn deltatt på åtte redningsaksjoner.

Nilsen er også fosterfar og leder for Norsk Tjenestemannslag Skoler og institusjoner.

Effektiv drone

I en hytte med mørkt furupanel på vegger og tak og rutete sofaputer, har Nilsen samlet om lag femten personer. Det er søndag i starten av mars – før koronaviruset fikk store deler av samfunnet til å stoppe opp.

p

I dag har ingen utsatt julemiddagen. Det er øvelse, men den skal være mest mulig realistisk. Mens de frivillige roter rundt etter luer, støvler og mobiltelefoner, sitter konditorlærling Randi Heide Romsås (23) helt stille under et grantre i en lyserosa topplue.

– Se der har vi henne, sier Ivar Windju, beredskapsleder for Innlandet i Norsk Folkehjelp.

Han peker på en stor skjerm. Den er for det meste grå, med unntak av et rødt lysende punkt. For få minutter siden lettet en drone fra parkeringsplassen og suste inn over grantrærne. Drona er helt ny. Windju leder droneprosjektet til lokallaget og er spent på om den vil fungere i tett snøvær. Det siste døgnet har det falt en halvmeter snø.

– Vi bruker et varmesøkende kamera som gjør det lett å finne savnede personer. Drona brukte bare tre og et halvt minutt, sier Windju.

Uten den flygende roboten vet ikke beredskapslederen hvor lang tid søket ville tatt.

– Drona er veldig effektiv. Både politi og brannvesen følger interessert med på hvordan droneprosjektet utvikles, sier Geir Nilsen stolt.

Drona, som kostet 400.000 kroner, er finansiert med støtte fra Stiftelsen Dam.

Livsstil

Nå som de vet hvor konditorlærlingen er, må redningsmannskapet ut. Barnehageansatte Heidi Marthinsen (39) skrever over snøskutersetet. Mekaniker Gjermund Larsen (37) starter firhjulingen, som er ikledd sesongriktige belter istedenfor hjul. Tre frivillige blir med på leteaksjonen. Alle har på seg godt synlige, oransje klær med logoen til Norsk Folkehjelp.

– Hei, hei, hei, sier Anne Marie Engelstad (53).

Hun står med snø til livet og prøver å få kontakt med Randi Heide Romsås som spiller bevisstløs. Mens Engelstad holder hodet hennes for å frigjøre luftveiene, løftes 23-åringen opp på båra. De legger henne i en varm vann- og vindtett pose. Alt går etter boka. Martinsen har vært frivillig i 24 år. Engelstad i ti år. De er erfarne.

– Å være frivillig er en del av livsstilen min, sier Marthinsen.

De har deltatt på utallige redningsaksjoner og øvelser. Bare i januar og februar i år rykket lokallaget i Moelv og omegn ut på åtte aksjoner.

Sekken med det nødvendige utstyret – som tørrmat, liggeunderlag og ullklær – til å overleve ute i 24 timer, står ferdigpakket ved ytterdøra til Engelstad og ektemannen Geir Nilsen.

– På fire minutter er vi ferdig påkledd og klare i bilen, sier Engelstad.

Fulltidsjobb

Gjennom hovedavtalen har Engelstad, som er sekretær i Ringsaker kommune, rett til fri med lønn når hun deltar på leteaksjoner. Om har hun vært ute hele natta på leting etter en savnet, ringer hun bare til jobben og sier fra at hun trenger å sove.

Ikke alle har like gunstige avtaler som ansatte i stat og kommune. Men en som ofte har tid til å være med likevel, er Håvard Arnes (39), sanitetsleder i lokallaget og yrkessjåfør i Bring.

Om natta frakter han varer mellom Hamar og Kongsvinger. På formiddagen sover han. Resten av dagen er han frivillig i Norsk Folkehjelp.

Arnes har ansvar for sanitet- og beredskapsgruppa i lokallaget. Han passer på at utstyret er i orden, planlegger aktiviteter og deltar på aksjoner og øvelser.

– Det er en fulltidsjobb og vel så det, sier Arnes.

Da kommer det godt med at yrkessjåføren er samboer med Heidi Marthinsen som også er frivillig. De er to av 26 personer i lokallaget som har deltatt på førstehjelpskurs og kurs i søk og redning.

Når nødalarmen går, blir de kalt ut på leteaksjon. På aksjonene i byer og tettsteder leter de etter demente og personer med økt selvmordsrisiko. På fjellet er det for det meste turgåere og turister som trenger hjelp.

Bare øvelse

Randi Heide Romsås kunne vært en av dem. Nå ligger hun godt inntullet i ulltepper og festet til snøskutertilhengeren. Den varme Norsk Folkehjelp-hytta er like ved. Marthinsen har startet snøskuteren og skal til å frakte pasienten trygt fram. Hun vet at ambulansehelikopteret ikke kan fly når det er tåke og lavt skydekke. I slikt vær er innsatsen til de frivillige livsviktig.

Men etter et par meter kjører hun seg fast i den kramme snøen. Snøskuteren rikker seg ikke. Marthinsen prøver å spa den løs, uten å lykkes. Siden snøen er dyp, vil det ta lang tid å gå til fots til hytta. Til slutt, med god hjelp fra flere frivillige, firhjulingen og en vinsj løsner skuteren. Etter en times forsinkelse er de tilbake på hytta. Heidi Marthinsen er rød i kinnene.

– Enda bra det var en øvelse, sier hun lettet.