Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
I Bodø øver man på det utenkelige. For det kan også skje.
Faren for radioaktive utslipp var noe alle som bor i Oslo-området fikk en konkret påminnelse om rett før pinse.
Da kastet verdens største krigsskip anker ikke langt fra Akershus festning. USS Gerald R. Ford er drevet av to atomreaktorer.
Hangarskipet trengte derfor ha tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å komme inn i havna, og det skal kontinuerlig utføres målinger av radioaktivitet rundt fartøyet.
I et intervju med VG like etter anløpet, kunne DSA fortelle at de hadde planlagt for for ulike scenarioer med ulykker og utslipp.
Eksplosjonen og utslippet rett ved Bodø var heldigvis bare en øvelse.
Som det var viktig å gjøre så realistisk som overhodet mulig i en by der livet ellers går sin vante gang:
– Masseevakuering av båten starter NÅ. Alle går i beredskap, roper en kraftig stemme.
Sivilforsvarsinspektør Per Ivar Gamst styrer gruppen fra Troms Sivilforsvarsdistrikt som har ansvar for mottak til måling i Bodø indre havn.
Sammen med flere tjenestepliktige passer han på at målestasjonen som er satt opp på kaien, brukes riktig.
Når passasjerer og mannskap fraktes i land, må de gjennom denne så man kan sjekke hvor mye stråling de er utsatt for.
Noen timer tidligere var området ved hurtigbåtterminalen helt tomt.
Nå er det stappfullt av hvite og oransje telt. Kraftige aggregater durer jevnt for å sørge for varme og vann i noen av teltene.
Totalt deltar rundt 300 personer fra sju land i øvelsen. På sidelinjen står observatører fra 31 land.
Artic REIHN (Radiation Exercise in High North) som øvelsen heter, er i hovedsak finansiert av EU.
Noe av poenget er å teste systemene for varsling av andre nasjoner og for å ta imot hjelp fra utlandet.
Det starter som en redningsøvelse med en brannhendelse på en atomdrevet isbryter med turister om bord.
Det kan virke usannsynlig at et skip med turister skal være atomdrevet. Men helt fjernt fra virkeligheten er det ikke.
Direktør Per Strand fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forklarte i forkant av øvelsen at ferdselen med atomdrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende.
– En ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge, sa han.
Ti minutter etter at varselet har gått, kommer redningsselskapets båt Hans Herman Horn med personer som kan ha blitt utsatt for stråling.
Hjelpemannskaper i gule drakter og med masker som dekker hele ansiktet, strømmer til for å få dem til helsesjekk.
De som er hardt skadd, bæres på båre gjennom portalen og inn i et oransje telt fra sivilforsvaret. Der får de sårbehandling og blir kledd av.
Så bærer det videre spyling for at fjerne mest mulig radioaktivt materiale.
Til slutt får de skadde rene klær og tepper for å få igjen varmen. Om nødvendig fraktes de videre i ambulansen som står klar på utsiden.
Øvelsen arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS)