For mye makt til de få
Makta til kjedene fører til høyere priser i Norge, slår det offentlige matmaktutvalget fast.
JOBB
I Norge er det fire «paraplykjeder» i matvarebransjen. Mens det på 70-tallet var grossistene som hadde den største innflytelsen over distribusjonen av mat i Norge har makta forskjøvet seg til de fire store: ICA, Coop, Reitan og Norgesgruppen slår utvalget fast i utredningen «Mat. makt og avmakt» (NOU 2011.4). som ble overlevert statsrådene Lysbakken, Aaserud og Brekk i dag
Sentralisert logistikk, innkjøp, prissetting og kontroll over forhandlingssystemet har gitt «paraplykjedene» stor markedsmakt. De har i tillegg stor kontroll over hele kjeden ikke bare gjennom distribusjonen, grossist og detaljist, men delvis også over matvareindustrien.
Utvalget som er ledet av Einar Steensnæs hadde til madat å gjennomføre en «utredning av styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet og innsyn, samt sikre forbruker interessene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll.»
Utvalget skulle videre kartlegge:
– Styrkeforholdene i matkjeden
– Konkurranseforhold
– Priser og vareutvalg
– Forbrukerinnflytelse
Matmaktutvalget har konkludert med at det er høyere prisnivå på matvarer i Norge enn resten av Europa. Vi har det høyeste prisnivået i Europa. Sammenlignet med et EU-gjennomsnitt er prisen i Norge 55 prosent høyere. Sammenlignet med Sverige er matvareprisene der 23 prosent lavere enn i Norge.
Det er noen særegne norske forhold som kan bidra til å forklare det høye prisnivået i Norge:
– Skatter og avgifter, importvern og politisk bestemte rammevilkår.
– Geografi og klima gir høyere produksjonskostnader
– Demografiske forhold som liten befolkning, spredt bosetning og store transportkostnader inn.
– Lønns- og kostnadsnivå er høyere i Norge enn i andre land.
– Men dette forklarer ikke alt, sa Steensnæs og uttrykte seg forsiktig:
– Forskjellene i priser er så stor sammenliknet med Sverige at heller ikke generelt høyere marginer i matkjeden i Norge som følge av konkurransebegrensninger, kan utelukkes, sa han.
Utvalgets konkluderer derfor med at
– Det er klare avvik fra forutsetningene for et velfungerende marked
– Det norske markedet har høyere priser og dårligere utvalg sammenliknet med de fleste andre europeiske land
– Forskjellen kan ikke utelukkende forklares med særnorske beskyttelsestiltak og et høyt lønns- og kostnadsnivå
