Slummen som ble endestasjon for norske sjøfolk

Karl Holm fra Blå Kors ga uteliggerkolonien i Brooklyn navn etter den ugjestmilde bibelske Ørkenen Sur.

Rustne jernplater og all slags avfall fylte opp plassen. Sinkplater var for mange den eneste beskyttelsen mot vær og kulde. Tuberkulose og stygge og betente sår på grunn av denaturert sprit og tresprit, forbudstidas store tragedie, var vanlig.

I 1930 bodde det 60.000 mennesker som var født i Norge, eller med norske foreldre, i New York.

Flere hundre endte opp i Ørkenen Sur. Her snakket de fleste norsk eller svensk. Like ved virket den skandinaviske slum­misjonen Bethesda.

Fra 1931 holdt Blå Kors friluftsmøter i Ørkenen Sur for 200–300 nordmenn hver søndag morgen, med kaffe, smørbrød og kaker etter møtet.

Frelsesarmeens ettersøkelseskontor og Sjømannskirken fikk fra 1915 til 1929 nesten 6.000 spørsmål om å spore opp savnede. De fant litt over 3.000 av dem.

I august og september 1934 ble hyttene i slummen revet og Ørkenen Sur ble historie.