Lønnsoppgjøret i staten

Akademikerne med like krav som arbeidsgiver

Akademikerne krever alle tillegg lokalt og fjerning av A-lønnstabellen. Det er nærmest identisk med kravene til staten, som er arbeidsgiver.

STÅR ALENE: Leder Anders Kvam i Akademikerne stat vil fullføre endringene i lønnssystemet som de avtalte i en egen avtale i fjor.
STÅR ALENE: Leder Anders Kvam i Akademikerne stat vil fullføre endringene i lønnssystemet som de avtalte i en egen avtale i fjor.
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Akademikerne stat har sin egen hovedtariffavtale med staten, og leder Anders Kvam forventer å fullføre den omleggingen som de sammen med staten startet på i fjor.

At Akademikernes krav nærmest er identiske med arbeidsgivers krav, kan gjøre forhandlingene enklere.

Staten vil bare gi lokale lønnstillegg i år

Dette sier staten:

Økonomiske elementer i oppgjøret

• Det avtalte tarifftillegget avsettes i sin helhet til lokale forhandlinger.

• HTA punkt 1.2 Lønnstabeller utgår.

Dette sier Akademikerne:

• Den økonomiske rammen avtales mellom de sentrale parter. Rammen fordeles deretter til det enkelte forhandlingssted, uten at noe av midlene bindes opp sentralt.

• A-lønnstabellen utgår. All lønn erstattes med årslønn, og ingen skal gå ned i lønn som følge av endringene

Positive erfaringer

– Vi vil fullføre moderniseringen, og avtalte i fjor at alle tillegg skal fordeles lokalt, sier Anders Kvam.

– Hvordan er tilbakemeldingene etter fjorårets endringer?

– Det var første år med ny avtale og nye utfordringer, og tilbakemeldingene varierer. Men det store bildet er positivt, sier han.

I sitt krav vil Akademikerne kun avtale rammen for oppgjøret sentralt, for så å fordele pengene ute på forhandlingsstedene uten noen føringer. Lokalt vil Akademikerne fordele de tilgjengelige pengene ved generelle tillegg, individuelle tillegg og justering av grupper. De vil også fjerne A-lønnstabellen, og lønnsrammer, -spenn, -plan, stillingskoder og stillingsbetegnelser.

Ulik lønn

Etter oppgjøret i fjor, ble lønnstabellen splittet opp mellom ansatte som var medlemmer i Akademikerne, og LO Stat, YS og Unio.

De som var organisert i Akademikerne hadde etter dette lavere lønn enn organiserte i de tre andre, selv om de sto på samme lønnstrinn.

I lokale forhandlinger har Akademikerne mange steder brukt deler av sin større, lokale pott for å utjevne forskjellene på lønnstabellen.

– Det var ikke formålet, men generelt tillegg lokalt er også et virkemiddel vi har. Vi vil ikke ha lønnstabellen, og det har vi håp om å få til i år. Det er uaktuelt å fortsette med to tabeller, sier han.

Han har ikke i utgangspunktet noe i mot å ha fire, likelydende avtaler som før, men ikke på de premisser han hører fra de tre andre hovedsammenslutningene.

Kvam avviser også at det var mange Akademiker-medlemmer som ikke fikk noen tillegg i år.

– Praktisk talt alle fikk noe i fjor, og det får vi til med generelle og individuelle tillegg og justeringer lokalt, sier han.

Les mer:

LO Stat: – Uansvarlig å lage nytt lønnssystem nå

– Forhandlingskaos ved UiO etter at staten fikk to tariffavtaler

Alle får innsyn i Akademikernes forhandlingsresultat

I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne

Powered by Labrador CMS