– Det er en viktig sak for rettsstaten Norge

– Jeg har ikke vært i Høyesterett med grunnloven før, så dette er en spesiell sak. Det er en viktig sak for rettsstaten Norge, hvis jeg skal bruke litt store ord.

Det sier LO-advokat Rune Lium til FriFagbevegelse etter siste dag i Høyesterett. Lium og Nina Kristiansen Wærnhus har prosedert saken hele veien, med Norsk Tjenestemannslag (NTL) som partshjelp.

Frank Kjetil Olsen og Eivind Helleland tapte i både tingretten og lagmannsretten. Nå har saken vært oppe i øverste rettsinstans.

I strid med Grunnloven?

Bakgrunnen er strukturendringer i domstolen under Solberg-regjeringen, som førte til at flere domstolsledere ble overtallige. Staten fratok de overtallige domstolslederne lederrollen og påla dem å gå inn som dommere i de nyopprettede domstolene.

Deriblant tidligere leder for Nordfjord jordskifterett, Eivind Helleland, og tidligere leder for Senja tingrett, Frank Kjetil Olsen.

Spørsmålet er om endringene i embetene er i strid med forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 andre ledd, og om de kan kreve seg entlediget.

«Andre embetsmenn kan berre suspenderast av kongen og skal då straks stemnast for domstolene. Dei kan ikkje avsetjast utan etter dom eller overflyttast mot sin vilje.»

Paragrafen fastsetter forbud mot at embetsmenn avskjediges eller forflyttes for å sikre at dommerne avgjør saker uten påvirkning fra andre. Partene har ulik oppfatning av hvordan paragrafen skal tolkes.

Staten mener det ikke strider med Grunnloven at et embete kan legges ned ved en slik omorganisering eller at domstolsledere mister lederfunksjonen.

Spørsmål om rimelighet

Olsen og Helleland har krevd dom på at de ikke kan pålegges nytt embete.

Med entledigelse krever de samtidig å beholde tittel, lønn, pensjon og samme lønnsutvikling som om tingretten de ledet ikke var blitt nedlagt, men uten arbeidsplikt.

– Jeg forstår at man kan stille spørsmål ved om dette er rimelig. Men dette er prinsipielt. Om staten vinner så åpnes det en mulighet for å bruke omorganisering rett og slett til å bytte ut folk, sagt litt enkelt, sier Lium.

NTL og LO-advokatene er opptatt av å fremme det prinsipielle i saken – å beskytte domstolslederes uavhengighet.

Uenighet om embetsvernet

Hålogaland lagmannsrett mente tvert imot at det ville vært en trussel mot dommernes uavhengighet dersom det ikke skulle eksistere både en rett og en plikt til å arbeide som dommer etter at reformen gjorde lederstillingen overflødig:

«Lagmannsretten er enig med staten i at hensynet til uavhengighet er bedre ivaretatt ved at embetene består med endrede oppgaver, enn om embetene skulle anses bortfalt. Dersom embetene anses bortfalt, ville Olsen og Helleland ikke ha rett eller plikt til å fortsette som dommere. Det å anse omorganiseringen som et bortfall av embetet, kunne åpne for at dersom staten ønsket å fjerne en dommer, kunne dette oppnås ved en omorganisering.»

Lagmannsretten la også stor vekt på at det siden slutten av 1800-tallet alltid har vært en setning i domstolsledernes kontrakt om at «Embetsmanden skal være pliktig til uden Erstatning at finde sig i de Forandringer (...) maatte blive bestemt med Hensyn til Embedets Forretningskreds og (...) udstrækning».

Det ble videre lagt til grunn at dommerembeter i «ikke ubetydelig grad kan fratas og tillegges funksjoner som ledd i en saklig begrunnet omorganisering, uten at dette rammes av Grunnloven».

– Spesielt viktig ved en reversering

Støre-regjeringen har vedtatt reversering av domstolsreformen, men det er fortsatt uklart når, og om det faktisk skjer.

Lium påpeker at denne saken er spesielt viktig ved en eventuell reversering av domstolsreformen.

– Hvis staten først kan omorganisere, og gjennom det fratar domstolslovene sine embeter, for så å reversere reformen og kan ansette nye inn i de gamle embetene, er dette er trussel mot uavhengigheten. Derfor er det viktig at domstolsledere har et embetsvern.

Uavhengigheten er prinsipielt viktig for de to og NTL fordi det skaper en trygghet for at domstolsledere ved for eksempel en domstolsreform kan tørre å si noe om den.

– Hvis de da frykter for sin stilling, så må de dempe kritikken sin, og det blir et avhengighetsforhold. Det er det vi er redde for, forklarer Lium.

Ingen sak uten NTL

Olsen og Helleland meldte seg inn i NTL mens diskusjonen om reformen pågikk, og derfor har LO juridisk ført saken i domstolene.

– NTL bistår ofte sine medlemmer i konflikter med staten. Derfor det utrolig viktig for NTL at domstolen fungerer og ikke er for nære staten, sier LO-advokat Lium.

Med store kostnader, påpeker Lium at det ikke hadde vært mulig å føre saken uten NTL.

NTL har medlemmer blant alle grupper av ansatte i domstolene, og både Olsen og Helleland har meldt seg inn som følge av reformen.

– NTL er en organisasjon som er opptatt av sitt samfunnsansvar, og som tar sine medlemmer på alvor. NTL nøyer seg ikke med å snakke varmt om prinsipper i festtaler. De er også villige til å stå opp for prinsippene når det gjelder, sa han i forbindelse med at Høyesterett besluttet å ta saken.

Olsen og Helleland er ifølge advokatene sine opptatt av dette som en prinsipiell sak. derfor har de valgt å være ansikt utad i en sak de mener er viktig for domstolene.

Høyesterett kommer med en dom i slutten av februar.

– Hvis vi vinner nå så tenker vi at vi hegner vi om rettsstaten, at vi stopper er utvikling som går i feil retning, avslutter Rune Lium.