Tysk sjokkvalg: Arbeidsfolk stemte ytre høyre

Ytre høyre-partiet AfD gjorde et brakvalg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.

– Alternativ für Deutschland er et parti som tjener godt på misnøye blant folk og mistillit til sentrale myndigheter. Og akkurat det er det mye av de østlige delstatene på Tyskland, sier Astrid Sverresdotter Dypvik til FriFagbevegelse.

Hun er Tyskland-ekspert og Agenda-rådgiver.

Dypvik mener den svake sosiale og økonomiske utviklingen i Tysklands østlige delstater har gitt grobunn for den eksplosive veksten til AfD – partiet som befinner seg på den absolutt ytterste høyrefløyen i tysk politikk.

Partiet har siden 2021 vært overvåket av den tyske sikkerhetstjenesten BfV, som mistenker det for høyreekstremisme.

I helga knuste AfD konkurrentene i delstatsvalget og er nå det desidert største partiet i den østlige delstaten Sachsen-Anhalt.

Partiet fikk hele 44 prosent av stemmene og gjorde det spesielt godt blant de svakest stilte, samt arbeidsfolk.

Størst blant de svakeste

• Nesten to av tre velgere – 65 prosent – av dem som faller i kategorien «dårlig finansiell situasjon» stemte AfD.

• Seks av ti arbeidstakere – 59 prosent – stemte på Alternativ für Deutschland.

AfD er dermed mer enn dobbelt så store som hovedkonkurrenten på borgerlig side kristeligdemokratene (CDU) med 17 prosent.

CDU gikk tilbake hele 20 prosentpoeng siden forrige valg. AfD fikk økt sin oppslutning med hele 23 prosentpoeng.

Valgoppslutningen var på nesten 78 prosent, ifølge foreløpige tall. Det er den høyeste oppslutningen i denne delstaten siden den tyske gjenforeningen i 1990, melder NTB.

Svak utvikling i øst

Sachsen-Anhalt ligger i det tidligere Øst-Tyskland, og har, i likhet med andre østlige delstater, ikke hatt den samme rivende økonomiske utviklingen i Tyskland mellom 2005 og 2020, ifølge Dypvik.

Siden murens fall i 1990 har det vært stor arbeidsledighet, fattigdom og lavlønnsyrker. 

Globaliseringsmotstand er en sentral del av forklaringene på AfDs framgang, mener Dypvik. Mange av virksomhetene øst i Tyskland møter konkurranse fra Kina. Og håndverkere og selvstendig næringsdrivende føler også at de har under press som følge av globalisering.

Vil masseutvise innvandrere

– AfD er mest profilert på sin motstand mot innvandring og det flerkulturelle samfunnet. Om det er blant de mest ytterliggående partiene i Europa avhenger av hvordan man måler. Men de vil ha remigrasjon og masseutvisning av innvandrere, så det er åpenbart veldig radikalt, sier Dypvik.

Sachsen-Anhalt ligger i det tidligere Øst-Tyskland, og har, i likhet med andre østlige delstater, ikke hatt den samme rivende økonomiske utviklingen i Tyskland mellom 2005 og 2020, ifølge Dypvik.

Siden murens fall i 1990 har det vært stor arbeidsledighet, fattigdom og lavlønnsyrker.

Dypvik peker derfor også globaliseringsmotstand som en helt sentral del av forklaringene på AfDs framgang i delstatsvalget.

Mange virksomheter øst i Tyskland møter konkurranse fra Kina. Og håndverkere og selvstendig næringsdrivende føler også at de har under press som følge av globalisering.

Nye jobber, lave lønninger

– Arbeidsløsheten gikk ned i øst også etter 2005, men mange av de nye arbeidsplassene var i lavlønnssektorer. Det er den typen jobber som gjør at du er fattig selv om du har full jobb, sier Dypvik.

– Denne utviklingen har gjort at mange folk i de østlige delstatene med god grunn føler seg mer utsatt og er mer redd for økonomisk tilbakegang enn folk i resten av Tyskland.

– De har opplevd det og følt det på kroppen selv, eller de har for eksempel sett at naboen oppleve det.

Folk bosatt i øst har av historiske årsaker dessuten større skepsis til den politiske venstresiden generelt og fagforeninger generelt. Før murens fall var fagbevegelsen kontrollert av det østtyske kommunistregimet.

– Velgerne i øst er nok mye mer konservative enn i vest, påpeker Dypvik.

Brannmur-avtale

Det tilsynelatende eneste skåret i gleden for AfDs toppkandidat i Sachsen-Anhalt, Ulrich Siegmund, er at med 39 delegater til delstatsforsamlingen har ikke partiet parlamentarisk flertall. 

Til tross for AfDs valgseier er det uklart hvem som kommer til å lede den neste delstatsregjeringen. Det skyldes at landets største partier tidligere har inngått en såkalt «brannmur-avtale»: En konsensus blant de store partiene om ikke å samarbeide med AfD etter at partiet ble valgt inn til Forbundsdagen i Berlin i 2017, skriver NTB.

Dermed kan ytre venstre-partiet BSW sitte med nøkkelen. BSWs kandidat i Sachsen-Anhalt sa søndag til kringkasteren ARD at hun «kan være villig til å samarbeide med AfD på enkelte områder».

Toppkandidat Ulrich Siegmund mener det kan holdes nyvalg hvis partiet ikke kan sikre flertall.