200.000 nordmenn er utsatt: – Hendene mine svikter

– Fingrene ble hvite, det prikket og jeg mistet følelse i dem. Jeg gikk lenge ubehandlet. Det er fordi min generasjon driver på til det ikke går mer.

Det sier Kjell Thorkildsen (57) til Arbeidsmanden. Han har jobbet i bygg- og anleggsbransjen siden han var 18. Nå søker han uføretrygd etter flere år med smerter og nummenhet i fingrene.

Et tilfeldig møte med en vikarlege på Vinstra på våren 2025 ble avgjørende:

– Han sa nokså tidlig at jeg hadde belastningsskader på grunn av vibrerende verktøy. Det var helt utrolig at jeg møtte ham.

Thorkilsen hadde ikke tenkt på HAVS før vikarlegen ante at noe var veldig galt. Vikarlegen sendte ham til videre undersøkelser.

Sommeren 2025 fikk Thorkilsen diagnosen Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS).

Nå har han vært uten arbeid i fire år. Han har vært sykmeldt i ett år og fått arbeidsavklaringspenger i tre år.

– Jeg ville helst prøve å jobbe, men det går ikke. Det må jeg gi opp, foreløpig. Hendene mine svikter – og jobben forsvinner, dessverre.

Hvite fingre i kulda

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom er en sykdom som kan ramme dem som jobber med vibrerende verktøy. Eksempler på verktøy er slagdrill, vinkelsliper og motorsag.

Overlege Karl Færden ved Oslo universitetssykehus beskriver HAVS som en skade som «slår i stykker strukturer i hånda». Den kan gi varige problemer med håndfunksjonen.

– Det går på regulering av blodforsyning til fingrene. Et tidlig symptom er at man får hvite fingre i kulda. En kan også miste fingerferdighet og gripekraft, sier Færden.

Resultatet:

Smerte, redusert arbeidsevne – og i mange tilfeller uførhet. Mange mister evnen til å kneppe knapper, holde verktøy eller gjøre finmotorisk arbeid. For en håndverker kan det bety slutten på yrkeslivet.

Rammer unge – og mange

Statens arbeidsmiljøinstitutt anslår at rundt 200.000 arbeidstakere i Norge er utsatt for håndvibrasjon.

De mest utsatte er menn i arbeidsfør alder innen bygg og anlegg, og de som er fjellborere, bilmekanikere, gulvslipere og elektrikere.

– I enkelte yrker med ekstremt høy eksponering er det sett at HAVS kan oppstå allerede etter et par år, sier Færden.

– Vi ser det særlig hos dem som jobber med rassikring ved veier. Vanligvis tar det ti til tolv år før skaden blir tydelig.

På Oslo universitetssykehus blir det utredet rundt 100 pasienter hvert år for HAVS. To tredeler får diagnosen.

Totalt i Norge regner man med at rundt 200 personer får diagnosen hvert år.

Forebygging nytter – men krever vilje

Overlege Karl Færden understreker at arbeidsgivere har et stort ansvar for at ikke ansatte skal bli skadet.

Verktøyets vibrasjonsnivå, arbeidsteknikk og helseovervåkning er avgjørende faktorer.

– Det finnes nytt utstyr og er i ferd med å utvikles apper som måler eksponering. Det er en revolusjon på gang, sier han.

Men forebygging krever planlegging og vilje: riktig verktøy, opplæring og kontroll på eksponering. Arbeidsgiver må ha oversikt over risikoen og sørge for helsekontroller som fanger opp tidlige symptomer, mener overlegen.

Færden advarer mot dårlig tilpasset verneutstyr. Feil hansker, for eksempel, kan ikke gi nok beskyttelse.

– Det er viktig med riktig utstyr og tett oppfølging, sier Færden.

Økonomisk sikkerhetsnett – men ikke nok

HAVS er godkjent som yrkessykdom i Norge. Det gir rett til utbetaling etter invaliditetstabell og man kan få dekket inntektstap via yrkesskadeforsikring.

– De fleste med HAVS ligger på rundt 15–25 prosent invaliditet. Det gir noen rettigheter, men ikke nødvendigvis nok penger, sier Færden.

For mange betyr det en kamp med systemet.

Kjell Thorkildsen har fått gratis advokathjelp av LO-advokatene via Arbeidsmandsforbundet. Han venter på svar fra Nav på søknad om uføretrygd. Han kommer også til å søke forsikringsselskapet om yrkesskadeerstatning.