Anleggsarbeiderne jobber på spreng etter kvikkleirerasene: – Tolv timers arbeidsdager er lange dager, men det går

– Vi er kanskje ferdige til påske, men vi sier minimalt om det, for ikke å skape forventninger, slår Jostein Kløvjan fast.

Han er fersk hovedtillitsvalgt i NVE Anlegg, og har jobba i bedriften i ti år. Det er NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) sin oppgave å gjøre samfunnet bedre rusta til å håndtere flom- og skredfare. NVE Anlegg er en seksjon i NVE, med rundt 20 anleggsarbeidere. Anleggsarbeiderne rykker ut når det er elver som skal sikres mot flom eller kvikkleireområder som må stabiliseres.

Kløvjan kom til Nannestad tre dager før Arbeidsmandens besøk. Makkeren Jørgen Mowinkel nærmet seg slutten av sin 14-dagersperiode på jobb.

Det er første gang for dem begge med 14-14-ordning. Det betyr 14 dager på jobb med tolv timers arbeidsdager, for deretter en friperiode på 14 dager.

– Tolv timers arbeidsdager er lange dager, men det går. Det er uansett ikke så mye annet å finne på. Dessuten haster det med å få hjem dem som er evakuert!

Kløvjan jobber i NVE region Midt. Egentlig var det anleggsfolk fra region Øst som skulle jobba i Nannestad. Men så gikk raset på Ask i Gjerdrum i romjula, 20 kilometer unna. Da ble arbeiderne fra region Midt tilkalt til Nannestad.

– Det finnes ingen sammenheng mellom de to rasene, understreker Kløvjan.

Men kvikkleira er en faktor i begge. Og mange andre ras (se faktaboks nederst i saken).

Sprekker og småras

Allerede i mars i fjor ble det varslet om små skred ved Leirbekken i Nannestad. Nye skred ble også varslet i oktober. 15. desember gikk et nytt ras. To dager etter raste det enda mer. Kommunen valgte å evakuere ni boliger, for å være føre var.

Det var allerede planlagt prøveboring i området i regi av NGI (Norges Geotekniske Institutt). Nå ble det fremskyndet, og NGI utførte en rekke grunnundersøkelser på oppdrag fra NVE. Undersøkelsene er viktige for å få oversikt over området. Hvor er det trygt? Og ikke minst: Hvor er det ikke trygt?

Basert på undersøkelsene besluttet kommunen å evakuere ytterligere seks boliger i nærheten av rasområdet fra 15. januar.

Grunnboringene gjør det også klart hvor det er trygt for anleggsarbeiderne å jobbe. 14. januar sendte Nannestad kommune ut en pressemelding:

«NVE starter opp sikringsarbeidet førstkommende onsdag, den 27. januar. Det betyr at NVE/NGI til tross for tragedien i Gjerdrum har klart å holde både kvalitet og et høyt tempo. De ligger fortsatt noen dager foran opprinnelig skjema.»

Grunnundersøkelsene gjør at både Kløvjan og Mowinkel føler seg trygge på jobben.

– Når vi kommer inn, er alt kartlagt. Vi får en fremdriftsplan. Gode planer betyr godt arbeid, slår Kløvjan fast.

Likevel. De følger godt med når de jobber i kvikkleireområder.

– Du må jo bruke nøtta. Hvis trærne begynner å bevege seg, grunnen er urolig eller du ser sprekker i terrenget, da sier vi ifra til anleggsleder. Det er kort tjenestevei hos oss. Skulle det skje noe uforutsett kommer det folk raskt til plassen.

Stabilisering av området

Kvikkleire i seg selv er ikke farlig. Så lenge den får ligge i ro. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet, ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeid.

– Og når det bor masse folk oppå kvikkleira. Det er da det kan bli et problem, slår Kløvjan fast.

For et utrent øye ser Leirbekken ut som en liten helt vanlig liten bekk. Problemer et at når den graver seg nedover, kan den destabilisere kvikkleira.

– Vannet jobber døgnet rundt. Hele året. Det er krefter selv i små bekker. Husk det, poengterer Kløvjan.

Jobben til NVE Anlegg er å stabilisere området, så det ikke går flere ras. Leirbekken skal bli om lag tre meter bred i bunnen og skal steinsettes oppover skråningen på begge sider for å kunne ta unna 200-års flom pluss klimatillegg. Det betyr cirka ti kubikkmeter vann i sekundet.

Kløvjan tegner i snøen for oss, for å vise. En elv graver seg nedover i terrenget som en V. Kløvjan og kollegaene fjerner nederste delen av V-en, og gjør bekkebunnen bredere.

– Vi stopper erosjonen nedover ved å fylle på med stein, og heve bekkeløpet opp. For å heve vannstanden bruker vi tetteribber. Det er tette terskler på tvers av elva som vannet ikke kommer gjennom, og må renne over, forklarer han.

I tillegg til Leirbekken skal Engelstadbekken sør for Nygårdstoppen sikres. Og toppen av noen hauger skal tas vekk.

– Det er for å få vektavlastning, forklarer Kløvjan.

– Ved å fjerne disse toppene blir det mindre trykk ned mot Leirbekken, og området rundt kvikkleira blir stabilt.

Tilbake til naturen

Når anleggsarbeiderne er ferdige, skal det se pent ut etter dem.

– Vi gjør jobben så skånsomt som mulig, og har egne miljøfolk i NVE som passer på oss, slik at vi ikke ødelegger for fugl og fisk. Vi legger inn gytegroper til fisken i bekkeleiet når vi jobber med den. Og ofte blir det bedre enn det var før når vi er ferdige, påpeker Kløvjan.

Han innrømmer at han har fått en ny vane etter at han begynte i NVE Anlegg.

– Når jeg kjører til nye steder ser jeg alltid på hvordan elvene ser ut. Det kan jo hende jeg får meg noen tips, smiler han.

Kløvjan ser for seg at han skal bli i NVE Anlegg fram til pensjonsalder.

– Jeg ser ingen grunn til å bytte arbeid. Jeg lærer noe nytt hver dag, og det er bra!

Han tror også at han blir på anlegget i Nannestad fram til påske. Men det er ikke sikkert. Arbeiderne blir sendt dit det er størst behov for dem.

– Det er mye vi ikke veit. Men en ting som er sikkert, er at det vil gå ras. Vi veit bare ikke når og hvor.