Arbeidstid

Forsker: 27 timers arbeidsuke kan være nok i tunge yrker

Den store belastningen i helse- og omsorgsyrker kan gjøre kortere fulltid nødvendig, mener Sintef-forsker Solveig Ose. 

Solveig Ose, samfunnsøkonom Sintef
Sintef-forsker Solveig Ose og hennes kolleger sjekker arbeidsvilkår blant Fagforbundets medlemmer.
Berit Baumberger Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no
Publisert

– Når det er veldig få som jobber full stilling fordi det er for hardt, bør vi vurdere om vi har definert full stilling for tøft. Kanskje er 30 timer i uka en passende full stilling for en helsefagarbeider? Kanskje 27? spør Sintef-forsker Solveig Ose

I disse dager går det ut en e-post til 40.000 medlemmer i Fagforbundet.

Det er Sintef som, på oppdrag fra forbundet, følger opp en svært omfattende undersøkelse som skal gå over mange år.

Tema? Arbeidsmiljø, belastninger og helseutfordringer.

Fant stor belastning

Ett sentralt funn så langt er hvor stor belastning helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere har i sitt yrke.

Sintefs forskning:

  • I 2024 ble 30.000 Fagforbundet-medlemmer spurt om å delta. Nå følges studien opp med ytterligere 40.000 medlemmer.

  • Helsefagarbeidere, frisører, dyrepleiere, trafikkbetjenter, brannforebyggere, bussjåfører, barnehageansatte, Nav-ansatte, helsesekretærer, skoleansatte og ambulansepersonell deltar.

  • Sist svarte 12 prosent på undersøkelsen. De er fordelt på 13 yrkesgrupper, og utvalget skal følges over ti år.

  • Prosjektet er finansiert av Fagforbundet.

  • Målet er å koble kunnskap om arbeidsmiljø, helse, HMS-arbeid og teknologi for å forebygge helseproblemer som følge av jobb.

Under halvparten av arbeiderne i disse tre yrkesgruppene står i full stilling. 100 prosent er mellom 33,6 og 37,5 timer, avhengig av turnus.

– Det er selvsagt vanskelig å lage kortere arbeidstid i en sektor der det mangler folk, men vi må rett og slett regne på det: Kanskje kan kortere arbeidstid føre til at sykefraværet går ned og flere står lengre i arbeid, sier Ose.

Fire nye tema

Sintef vil fortsette å regne på dette, i tillegg vil de se på fire nye temaer (se faktaboks):

Helt frivillig – helt anonymt

Fire nye tema for forskningen:

Bruk av KI: 

Ose sier de vet veldig lite om hvordan kunstig intelligens (KI) faktisk blir brukt i norsk arbeidsliv.
– Vi vil spørre om arbeiderne har nytte av KI, og vi vil forsøke å finne ut hvor KI faktisk er nyttig. Internasjonal forskning viser få tilfeller der man har funnet positive eksempler på bruk av KI i arbeidslivet, med unntak av koding, sier Ose.

Deltakelse i beredskapsøvelser:

Sintef vil kartlegge om medlemmene, i regi av jobben sin, har vært med på øvelse eller trening for eksempel til krig, ulykker eller terror.
– Vi spør også hvilken rolle den enkelte mener de kan ha i en beredskapsplan, sier Ose.

Kvinnehelse og tilrettelegging:

Sintef vil kun stille spørsmål om arbeidsplassen, ikke om private forhold:
– Vi spør deltakerne om de har fått barn, og i så fall hvordan arbeidsgiver tilrettela, hvis det var behov for det. Vi stiller også spørsmål rundt menstruasjon og behov for tilrettelegging, sier Ose.

Psykososialt arbeidsmiljø:

Arbeidsmiljøloven endret seg 1. januar i år, og Sintef vil sjekke om det har fått konsekvenser.
– Vi skal undersøke om arbeidsgiver følger de nye reglene. Her spør vi hvordan den enkelte selv opplever og oppfatter eget arbeidsmiljø, sier Ose.

Hvis du er en av de 40.000 som får e-post og vil bli med på undersøkelsen, så er du helt anonym, forsikrer Sintef.

– Verken arbeidsgivere, Fagforbundet eller forskerne selv får informasjon som kan identifisere deltakerne, sier Ose.

– Må man bli med i flere år, hvis man blir med nå?

– Nei, det er helt frivillig. Vi vil gjerne at så mange som mulig svarer, uavhengig av om de er fornøyde eller misfornøyde. Sånn får vi svar som sier noe om hva mange mener, sier Ose.

Overrasket over ledelsen

Etter den omfattende første runden med spørsmål som gikk ut i 2024, er Ose særlig overrasket over ett funn:

– Det er forholdet de ansatte har til den øverste ledelsen, sier Ose.

Hvis arbeidsrelatert sykefravær og frafall fra arbeidslivet skal reduseres innen helse og omsorg, mener forskerne at øverste ledelse i større grad enn i dag må støtte de ansatte og tiltak for å unngå overbelastning.

– Jeg er overrasket over hvor lite de ansatte mener at øverste ledelse der de jobber, støtter dem i deres arbeidshverdag, sier Ose.

– De rapporterer om veldig lite omsorg fra topphold. Så jeg tror arbeidsgiveransvaret i offentlig sektor må bli bedre og mer tydelig.

Hun vil forske mer på hvorfor de ansatte ikke føler mer støtte enn hva de gjør.

fagbladet arbeidstid helsefagarbeider omsorgsarbeider forskning nyheter

Flere saker

Powered by Labrador CMS