Dette er en sak fra
Arbeidsmanden
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Les mer fra oss
Yrkesskade
29-åringen fikk påvist yrkessykdommen HAVS, men veien til erstatning ble lang.
Da Simen Nørstebø begynte å miste følelse i fingertuppene i 2020, skjønte han at noe var galt.
– Jeg ble syk av å sikre fjell. Hendene mine tålte ikke mer. Jeg fikk hvite fingre og dårlig førlighet. Etter hvert ble det vanskelig å jobbe ute om vinteren. Jeg mistet blodsirkulasjonen, sier han.
Han tok kontakt med fastlegen sin og bedriftshelsetjenesten i Mesta. Det ble starten på en lang og vond prosess.
Nørstebø hadde jobbet med fjellsikring siden 2017. I mai 2021 sendte arbeidsgiveren Mesta en yrkesskademelding til Arbeidstilsynet.
Etter flere runder med tester på Haukeland universitetssjukehus kom diagnosen i juni 2022:
– HAVS. Det fikk jeg av en spesialist på Haukeland. Jeg var inne fem–seks ganger. Det var mange undersøkelser, sier han.
HAVS er en forkortelse for hånd-arm-vibrasjonssyndrom, og er en sykdom som kan ramme dem som jobber med vibrerende verktøy.
HAVS er godkjent som yrkessykdom. Totalt i Norge regner man med at rundt 200 personer får diagnosen hvert år.
I Sverige er vibrasjonsskader den vanligste yrkessykdommen blant menn. Arbeidsmiljømyndighetene slår fast at vibrasjonsskader er noe underrapportert i Norge.
Fjellsikrer Nørstebøs diagnose ble sendt til Nav som grunnlag for godkjenning som yrkessykdom.
Aktuelt: 200.000 nordmenn er utsatt: – Hendene mine svikter
Godkjenningen på yrkessykdom kom.
Men da prosessen om menerstatning startet, ble det langt vanskeligere å nå igjennom hos Nav.
Menerstatning er en erstatning fra staten for ulemper du har fått som skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom.
Siden du ikke får erstatning for tap av inntekt når Nav gir menerstatning, vil menerstatning fra Nav ofte være mindre enn hvis du får erstatning for den samme skaden eller sykdommen som yrkesskadeforsikring gjennom forsikringen som arbeidsgiveren din skal ha.
Nav avslo først søknaden om menerstatning i november 2022. Etter at Nørstebø dokumenterte at Mesta hadde gitt uriktige opplysninger om arbeidsforholdet hans, og at han fikk en ny spesialisterklæring, fikk Nørstebø menerstatning. Da hadde prosessen tatt nesten to år lenger tid enn normal saksbehandlingstid.
– Jeg opplevde Nav som vanskelige. Samtidig forstår jeg jo at de vil ha alt på det tørre. De ville ha nye undersøkelser og en ny spesialisterklæring fra en annen lege. Men utfallet ble akkurat det samme.
Nav krever at tilstanden må være stabilisert før invaliditet kan fastsettes. Medisinsk invaliditet betyr hvor stor og varig skade du har fått på kroppen etter en ulykke eller yrkessykdom. Den måles i prosent.
Du må ha minst 15 prosent medisinsk invaliditet for å få menerstatning.
Nørstebø hadde fått dokumentasjon fra spesialist på 19 prosent.
Ekspert slår alarm: Sykdom truer 200.000 arbeidsfolk
Parallelt kjørte han en erstatningssak for å få yrkesskadeforsikring hos forsikringsselskapet Gjensidige.
– Det var stor forskjell sammenlignet med Nav. Gjensidige var ryddige og profesjonelle hele veien, sier han.
Han fikk utbetalt yrkesskadeforsikring, men ønsker ikke å oppgi forsikringssummen. Det var Gjensidige selv som betalte advokatutgiftene hans.
– Mesteparten var for tapt inntekt. Jeg hadde jo sagt opp jobben og gått ned i lønn, sier Nørstebø.
For Nørstebø ble helseproblemene avgjørende for å forlate fjellsikreryrket.
– Det ble for krevende. Jeg opplevde Mesta som lite villige til å gi meg en annen type jobb. Det jeg gjorde var jo skadelig arbeid: boring og vibrasjon fra morgen til kveld. Knemateren jeg brukte, er drepen for hendene, sier han.
En knemater er et fjellbor, altså en boremaskin brukt til fjellsikring og bergboring.
Nørstebø mener han kunne fått en bedre tilpasset stilling internt, om han hadde presset enda hardere.
Han ønsket uendret lønn, ingen vibrasjon og han ville skånes for kulde.
– Da rådet Mesta meg til å finne meg noe annet.
I dag er han selvstendig næringsdrivende, men han er mye hjemme med en pleietrengende sønn.
– Nav har ironisk nok i perioder blitt arbeidsgiveren min nå, sier han.
Symptomene hans har stabilisert seg etter at han sluttet med det skadelige arbeidet.
– Men hendene tåler ikke kulde som før. Jeg må alltid ha to par votter for å ha varme hender. Lange skiturer har jeg gitt opp for lenge siden, sier han.
Les også: Jan Inge og Rune måtte kjempe for å få yrkesskadeerstatning
Arbeidsmanden har tidligere skrevet om Kjell Thorkildsen, som har fått gratis hjelp av Arbeidsmandsforbundet og LO-advokatene.
Fjellsikrer Simen Nørstebø er klar på at det er viktig med profesjonell hjelp hvis du skal nå fram hos Nav og forsikringsselskap.
– Ikke stå i dette alene. Skaff deg profesjonell hjelp som kan språket og jussen. Du blir slått i hjel av paragrafer hvis du prøver å gjøre alt selv.
Han mener Nav gjorde mye riktig i hans sak – når alt kommer til alt.
– Jeg fikk jo godkjent yrkessykdom, og jeg fikk menerstatning. Det er ingen selvfølge, selv med god dokumentasjon fra spesialister. Så jeg skjønner at mange gir opp, sier han.
Fagdirektør Randi Bjerkelund i Nav er kjent med Simen Nørstebøs uttalelser i denne saken. Hun skriver i en e-post at Nav synes det er leit å høre at han har hatt en negativ opplevelse.
– Han har ikke gitt oss samtykke til å uttale oss om hans sak, så vi kan derfor ikke kommentere det som har skjedd i denne saken.
Konserndirektør Oddmund Lefdal i Mesta skriver at han ikke kan kommentere enkeltsaker.
På generelt grunnlag sier han at forebygging av vibrasjonsskader er noe Mesta har jobbet med i mange år. De har også hatt et eget forskningsprosjekt på fagfeltet i samarbeid med Stami.
Dette er per i dag tiltak Mesta gjør for å redusere faren for skader: jobbrotasjon, bruk av annet utstyr som håndfritt utstyr, tidsbegrensning i bruk, opplæring og eget utstyr for å måle vibrasjoner.
De har også innført årlige helsekontroller for å avdekke begynnende vibrasjonsskader, opplyser konserndirektøren.
– Dersom vi ser at skader begynner å oppstå, forsøker vi å finne annet arbeid for dem som ønsker det.