Er fengslene til for direktoratet eller er direktoratet til for fengslene?

Nyheten i dag er brutal: Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har bedt fengslene om å spare 83 millioner kroner. Budsjettunderskuddet til kriminalomsorgen i august var over 200 millioner og direktoratets egen prognose viser et merforbruk på 100 millioner ved årsslutt.

Fengselslederne Eirik Bergstedt (Ringerike fengsel) og Egil Gabrielsen (Trondheim fengsel), er tydelige på at de ikke har mer å gå på. Honnør til ledere som står frem i offentligheten, men hvorfor skal det kreves mot til å invitere allmenheten inn til debatt om kriminalomsorgens oppdragsevne og rolle?

Tiltakene som skal iverksettes er ansettelsesstopp, strengere vikarbruk, og kameraovervåking som alternativ til fengselsbetjenter. Dette er over hodet ikke greit.

Les også: Fengslene må spare 83 millioner

På representantskapet hos NFF Øst mandag, sa både Jon Helgheim (Frp) og Farukh Qureshi (Ap) at den menneskelige ressurs i kriminalomsorgen er den viktigste og at denne må styrkes. Dagen etter leser vi om kutt på 83 millioner kroner.

Hvis KDI og regionene først og fremst administrerer knappheten ved å sende regningen nedover, må vi tørre å spørre hva kriminalomsorgen trenger disse nivåene til i dagens form.

Det interessante er kontrasten til det politiske oppdraget. Regjeringens budsjett for 2026 begrunnet økte bevilgninger nettopp med behovet for å styrke bemanningen, sikre mer menneskelig kontakt med innsatte og møte en estimert underdekning av fengselsbetjenter. 104,3 millioner kroner skulle bidra til mer menneskelig kontakt og mindre isolasjon.

 Hvordan kan justisdepartementet og regjeringen godta dette? Hvordan kan Helgheim og Qureshi godta dette?

Når økonomien svikter, skal løsningen igjen være færre ansatte, mindre vikarbruk, mindre menneskelig kontakt og mer teknologi. Samtidig har Sivilombudet dokumentert hvordan krevende økonomi og redusert grunnbemanning får konsekvenser for sikkerhet, aktivitet og innsattes rettigheter.

 Som så mange ganger uttrykt tidligere, må det uttrykkes igjen. De regjerende må være til for de regjerte. Ikke omvendt.

Spørsmålet kan rettmessig stilles: Hva skal vi egentlig med KDI og regionene dersom svaret på direktoratets økonomiske problemer er at fengslene skal kutte?  

Utgiften til kriminalomsorgens databehandlingssystem (KODA) har passert 250 millioner og er forventet å ende på 500 millioner. En budsjettsprekk på 350 prosent. Hvorfor betales KODA med driftsmidler som burde gått til førstelinje? Hvorfor betales ikke KODA med politisk bevilgning?

 Når et sentralt IKT-prosjekt sprekker med hundrevis av millioner, mens fengslene blir bedt om å spare 83 millioner, hvem er det egentlig som bærer risikoen for beslutningene som tas på toppen?

 Førstelinjen skal ikke være til for å finansiere forvaltningen. Forvaltningen skal være til for å gjøre førstelinjen bedre i stand til å løse samfunnsoppdraget. Det må politikerne følge opp.

Før vi fjerner fengselsbetjenter, bør vi kanskje spørre om vi trenger tre forvaltningsnivåer for å administrere dem?