Fengslene må spare 83 millioner

Kriminalomsorgen sendte før sommeren brev til alle landets fengsler om at det må strammes inn.

I brevet var det flere forslag om tiltak for å oppnå budsjettbalanse, skriver Klassekampen.

Blant tiltakene er mer kameraovervåking i stedet for fengselsbetjenter, strenge regler for vikarbruk og ingen nyansettelser.

– Skal vi spare penger, må vi legge enheter i dvale eller ha færre folk på jobb, og det betyr mer innlåsing. Det er verken godt tilbakeføringsarbeid eller bra for den psykiske helsen til de innsatte. Vi kan spare noen kroner på kort sikt, men da skyver vi i realiteten bare regningen foran oss, sier direktør Frode Børstad i Kriminalomsorgen Nord til Klassekampen.

Børstad er heller ikke positiv til mer kameraovervåking, som vil føre til mindre menneskelig kontakt for de innsatte.

Budsjettunderskuddet i august var på 205 millioner kroner.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sier til Klassekampen at deres siste prognose er et merforbruk på rundt 100 millioner kroner i år.

– Vi arbeider systematisk med å håndtere situasjonen på både kort og lengre sikt – hvilket innebærer krevende prioriteringer og arbeid knyttet til organisering og struktur, bemanning, kapasitet og digitalisering, skriver avdelingsdirektør for økonomi og eiendom, Oddvar Snipsøyr, i en e-post til avisa.

Mindre omsorg

Kuttene vil bety at innsatte får mindre menneskelig kontakt med de som er ansatt i kriminalomsorgen, advarer forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase.

 – Omsorg blir det som eventuelt er til overs, hvis det er igjen noen penger, sier forbundslederen.

– Det er totalt uakseptabelt å skulle erstatte ansatte med kameraer. Vi forventer at dette er et tiltak som ikke iverksettes.

Isteden krever NFF at KDI og regionene presenterer sparetiltak som ikke berører førstelinja.

– Kuttene rammer alle de som er der ute og jobber med soning og tilbakeføring, det er en helt uholdbar situasjon. Regninga for merforbruket kastes nå helt ned til førstelinja, til de ansatte, sier Asle Aase.

Forbundet har i en årrekke løftet fram de stadige sparepakkene som en grunn til at flere ansatte forlater etaten.

De sier de ikke lenger får utøvd yrket de utdannet seg til. 

– Man sløser ikke med penger der ute. Noen må kunne svare på årsaken, hvorfor det går så mye i minus, sier Aase, som dermed setter fingeren på et interessant punkt ved måten norsk kriminalomsorg drives på.

Store utgifter

I 2009 overtok Statsbygg overtok eier- og forvalteransvaret for fengslenes bygningsmasse. Det betyr at Kriminalomsorgen, en statlig etat, siden har måttet leie det meste av bygninger de bruker fra en annen etat. Per i dag omfatter det 60 anstalter spredt rundt i landet.

Bygningsmassen krever betydelige investeringer i form av nybygg og rehabilitering. Dette plusses rutinemessig på husleia.

Energikrisen fra 2022 har i tillegg rammet etaten hardt, med betydelig økte strømutgifter.

Hvert år går cirka 1 milliard kroner, en femtedel av kriminalomsorgens budsjett, til husleie.

NFF-magasinet har bedt KDI kommentere merforbruket som er årsaken til den nye spareplanen.

– Kuttene rammer alle de som er der ute og jobber med soning og tilbakeføring, det er en helt uholdbar situasjon. Regninga for merforbruket kastes nå helt ned til førstelinja, til de ansatte, sier Asle Aase.

Han beskriver tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte som krisepreget.

– Mange fengsler mener de ikke har råd til å ansette pliktårsbetjenter, da betyr det at nyutdannede ikke får jobb, som er meget alarmerende.