Hun tar imot voldsutsatte menn som ruser seg

Inn en låst dør finner vi en hybel med eget kjøkken. Der er skuffene rippet for skarpe gjenstander. Blant beboerne her kan selvmordsfare være høy.

Hit til Krisesenteret for Molde og Omegn IKS kommer menn eller kvinner som har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse og trenger beskyttelse i en krisesituasjon.

Tidligere måtte de ut for å ruse seg. Nå får de lov å ruse seg inne på boenheten – atskilt fra andre voldsutsatte.

– Det er godt å vite at de sover godt om natta, at de har sitt eget rom og er trygge, sier daglig leder June Elisabeth Obam.

– Ikke forenelig

Alle som oppsøker krisesenteret i Molde sentrum kommer inn hovedinngangen. Hvis noen er ruset, følger de ansatte dem opp en baktrapp.

Det er viktig at de som er rusa, er atskilt fra resten av beboerne, understreker June Elisabeth Obam.

Fram til 2016 ble denne brukergruppa tatt imot på ordinær avdeling, men det har ikke alltid gått så bra, forteller de ansatte ved krisesenteret i Molde.

– Rusatferd er ikke forenelig med barn.

Flere baller i luften

Tilbudet til voldsutsatte som også sliter med rusavhengighet ble styrket i forbindelse med et prosjekt fra 2023, finansiert av Bufdir.

Prosjektet har blant annet gjort det mulig for ansatte å hospitere på Thereses Hus i Oslo hvor kvinner kan ruse seg inne på krisesenteret.

De ansatte har besøkt andre krisesentre med tilsvarende tilbud, blant annet i Rana og i Bergen.

En av miljøterapeutene på huset har tatt videreutdanning innen psykisk helse og rus og deler av sin kunnskap.

Krisesenteret har også jevnlig samarbeidsmøter med rusfeltet.

Sikkerheten

Da voldsutsatte fikk lov til å ruse seg inne på rommet sitt, fikk krisesenteret signaler om at noen var skeptiske til sikkerheten for de andre beboerne.

Men de andre beboerne vet sjelden at de er der, forsikrer June Elisabeth Obam og sikter til hvordan krisesenteret er innrettet.

Noen var også skeptiske til sikkerheten for de ansatte.

Det er for eksempel mer vanlig at menn som har utfordringer knyttet til rus og psykisk helse og som har blitt utsatt for vold, også har utøvd vold.

– Vi har gjort oss en del erfaringer med brukergruppen, men også fått tilført en del kunnskap som gjør at vi føler oss mer rustet, sier Obam.

For å føle seg enda tryggere, har de ansatte byttet ut de bærbare alarmene med walkietalkies. Det har gjort at de kan nå hverandre kjappere hvis noe skjer og gi korte beskjeder.

Krevende

Det har vært særlig krevende for de ansatte ved krisesenteret å godta at de ikke nødvendigvis får voldsutsatte i aktiv rus ut av volden slik målet er for resten av beboerne.

– Her handler det om å gi en pause fra volden. Vi må gi dem øyeblikksomsorg og akseptere at dette mennesket skal ut igjen og tilbake til hverdagen han eller hun kom fra, sier Obam.

Det er uansett ikke mange av dem som kommer til krisesenteret som vil ut av rusen, forteller hun.

– Det er heller ikke målet vårt, å få dem rusfrie. Vi jobber ikke med rusbehandling, vi jobber med å beskytte dem mot vold, sier Janne Kari Stenseth, som er utdannet barnevernspedagog og har erfaring med å jobbe i rusfeltet.

Tydeligere lovverk?

I januar kom det ny krisesenterlov. I den ble kravet til kommunene tydeligere.

Fra tidligere skulle de «så langt råd er» legge til rette slik at individuelle behov ble tilrettelagt for.

Nå må de også sørge for et alternativ krisesentertilbud hvis det ikke er mulig å tilrettelegge for de som ikke kan nyttiggjøre seg av det vanlige tilbudet ved krisesenteret.

Daglig leder June Elisabeth Obam er fornøyd med at det i den nye loven stilles tydeligere krav til kommunene, men hun synes også lovteksten er urealistisk.

– Det finnes ikke nødvendigvis alternative krisesentertilbud.