Fougner-utvalget har sett på fremtids arbeidsliv. Her er deres 15 forslag til endringer

I august 2019 sendte regjeringa ut en pressemelding med nyheten «Utvalg skal se på fremtidens arbeidsliv». Utvalget, som var satt sammen av partene i arbeidslivet, skulle ledes av arbeidslivsadvokaten Jan Fougner. Onsdag fremla utvalget sin rapport til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Se de 15 forslagene nederst i saken.

– Hovedkonklusjonen i utredningen er å styrke faste ansettelser, sa utvalgsleder Jan Fougner under framleggelsen.

Flertallet i utvalget gikk inn for å fjerne den omstridte adgangen til midlertidige ansettelser som regjeringen innførte i 2015.

– Vi kommer nok ikke til å fjerne den adgangen som vi selv foreslo. Det har vist seg at både de som var varme tilhengere og sterke motstanderne tok feil. Men dette er nok et av de minst viktige forslagene i den utredningen, sier arbeidsministeren til FriFagbevegelse, rett etter at han mottok utredningen.

Ønsker nye begreper

Nye måter å organisere arbeidslivet på, krever at man definere både arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet på nytt, mener flertallet i utvalget som har vurdert framtidas arbeidsliv.

Flertallet mener at en person som stiller sin arbeidskraft til disposisjon, har personlig arbeidsplikt og er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll, bør defineres som en arbeidstaker.

I tillegg til partene i arbeidslivet, er det fire andre medlemmer uten tilknytning til organisasjonene i arbeidslivet.

Fremtidens arbeidsliv: Her er en forklaring på hva Fougner-utvalget har sett på

NHO var sammen med de tre andre arbeidsgiverorganisasjonene i mindretall i utvalget. Arbeidsgiverne mener det ikke er noe behov for å endre arbeidsmiljøloven. Den har tvert imot vist seg som en robust lov.

– Det viktigste med dette utvalget er at vi har fått et kunnskapsgrunnlag som viser stor stabilitet i norsk arbeidsliv, sier avdelingsdirektør Margrethe Meder i NHO.

– Hvis vi lager regler for en verden vi ikke kjenner kan vi fort trå galt. Da vil vi regulere noe vi ikke trenger å regulere. Da gjør vi det vanskeligere å være arbeidsgiver, og ikke gjøre det som er vår jobb, å skape arbeidsplasser, sier Meder.

Hvem jobber man for?

Ulike måter å organisere virksomheter på gjør at for eksempel arbeidstakere flyttes nedover i en selskapsstruktur. Dette kan gjøre regler om medbestemmelse og medvirkning mindre relevante og effektive. De ansatte får ikke drøftet og forhandlet med den som reelt sett fatter avgjørelsene.

Arbeidstakerne og de nøytrale i utvalget mener det er riktig å ha et delt arbeidsgiveransvar. Spesielt er det aktuelt ved utleie av arbeidskraft der en arbeidstaker er ansatt i et bemanningsbyrå, men utfører arbeid som andre ansatte i en annen bedrift.

15 lovforslag

Flertallet i utvalget utgjøres av representantene fra LO, YS, Unio og Akademikerne, utvalgsleder Jan Fougner og de andre nøytrale representantene foreslår til sammen 15 forslag til lovendringer, hvor det er behov for mer utredning. Mindretallet på fire, arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke, Spekter og KS, støtter ikke disse forslagene.

– Det viktigste for oss har vært å ivareta det beste i det norske arbeidslivet. Da er vi veldig tilfreds med å ha fått gjennomslag for forslag som styrker den norske modellen. Dette er forslag som vil styrke det organiserte arbeidslivet og ansattes arbeidsvilkår i hele norsk arbeidsliv, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, som har representert LO i utvalget.

Mye lest: Regjeringen har vedtatt pensjon fra første krone. Se alle endringene her

Unngå todeling av arbeidslivet

Utvalget slår fast at det vil være uheldig dersom lavlønnskonkurranse og løs tilknytning av arbeidskraft får fotfeste i norsk arbeidsliv. Den overordnede målsettingen er derfor å legge enda bedre til rette for et organisert arbeidsliv, som er forankret i tariffavtaler med en høy andel faste ansettelser.

Flertallet mener at tiltakene de foreslår er viktige for å unngå en todeling av arbeidslivet i Norge.

Bakgrunnen og mandatet

Utvalget ble nedsatt etter initiativ fra arbeidstakerorganisasjonene. De var ikke fornøyd med konklusjonene i delingsøkonomiutvalget i 2017. I tillegg kom dommen i Norwegian-saken, der piloter og kabinansatte i Norwegian tapte og måtte akseptere ansettelse i et bemanningsbyrå. Stortinget har også pålagt regjeringen å utrede ansettelsesforholdene knyttet til franchise. Fougner-utvalget er et svar på dette vedtaket.

Utvalget skulle gå gjennom rammeverket for arbeidsgiveransvar og organisering av arbeid og virksomhet, for å vurdere om dette er tilstrekkelig tydelig – både for dagens og framtidens arbeidsliv.

Flertallet i utvalget kommer med 15 forslag til lovendringer og fire områder som trenger nærmere utredning.

Hør ukas podkast: Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Trengs flere utredninger

I tillegg ønsker flertallet at det gjennomføres en utredning om regler og praksis for midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. De ønsker også at det utredes hvordan man kan sørge for et sosialt sikkerhetsnett, for frilansere og selvstendige oppdragstakere.

De ønsker også en utredning om maktforholdene i et konsern, som ser på hvordan de ansatte har mulighet til å påvirke egne arbeidsvilkår. En slik utredning vil også kunne omfatte ansatte i et franchise-selskap.

Mindretall

På et punkt kom arbeidstakerne i mindretall. De ville gjerne ha en utredning av muligheten for å leie inn arbeidskraft ved midlertidige behov. Arbeidstilsynet har uttalt at tilsyn er utfordrende, som følge av den konkrete og skjønnsmessige vurderingen bestemmelsen legger opp til. Men en slik utredning ser ikke flertallet i utvalget behov for.

,