Kutter i leksehjelp for å satse på elever

Norske elever skal bli bedre i lesing, skriving og regning. Regjeringen har derfor satt av 465 millioner kroner til å gjøre klassene mindre i disse fagene.

Det kommer fram i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Det er elever på første, andre, femte og åttende trinn som skal få mindre klasser.

Berit Hågensen er første nestleder i Skolenes landsforbund (SL). Hun har tro på satsing på undervisning i mindre grupper.

– Tiltaket er viktig. Undervisning i små grupper er bra både for de som trenger mer hjelp, og de som trenger noe å strekke seg etter, sier hun.

For å skaffe nesten en halv milliard kroner til dette, foreslår regjeringen å kutte i leksehjelpen.

– Både små grupper og leksehjelp er gode tiltak. Det er synd disse settes opp mot hverandre, sier Hågensen.

– Samtidig vet vi at tilbudet om leksehjelp, og hvor mye kommunene har satset på dette, har variert. Tilbudet er frivillig for elevene å benytte seg av. Derfor tror vi det kan lønne seg å bruke pengene på mindre grupper hvor det er kvalifisert personell som står for undervisningen.

Men forutsetningen er at de 465 millionene som settes av til dette når helt fram inn i klasserommene.

– Kommunene må ikke få mulighet til å bruke dette på andre områder, selv om økonomien er pressen, påpeker Hågensen.

Mindre grupper, bedre læring

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at smågruppeundervisningen skal være i kortere perioder og skal gjelde for alle elever

– Ved å gjennomføre mer av opplæringen i små grupper får elevene undervisning tilpasset der de er i sin utvikling. Både de som sliter og de som lærer fort, sier kunnskapsministeren i en pressemelding.

Regjeringen satser også på blant annet mer bruk av fysiske bøker, utstyr og arenaer for en mer praktisk skole i budsjettforslaget.

Forbundsleder Jon Oddvar Holthe i SL mener regjeringen skal ha honnør for å vise vilje til å satse.

– Men den går med museskritt. Det er behov for langt kraftigere grep. Norsk skole har ikke tid til museskritt, sier Holthe.

Krever øremerking

I forslaget får norske kommuner 2,6 milliarder kroner mer. Fylkene må klare seg med 600 millioner.

Dette er penger som ikke er satt av til å dekke noe spesielt, men som kommunene selv kan prioritere. For eksempel til skole eller helse.

– Skolenes landsforbund (SL) er skuffet over at ikke mer av pengene til kommunene øremerkes til skolen, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe.

Øremerking vil si at kommunene ikke kan bruke pengene på noe annet, selv om de skulle ha behov for det.

– Det er ute i kommunene regningen skal betales. Når økonomien er for trang, blir konsekvensen kutt, større klasser og færre ansatte. Derfor burde overføringene til kommunene vært atskillig større, sier Holthe.

Han er heller ikke fornøyd med regjeringens satsing på fylkeskommunene.

– 600 millioner er ikke nok. Vi er redde for at presset på fylkenes økonomi fører til at flere tilbud innen yrkesfag blir lagt ned. Det skjer i tilfelle samtidig som Norge trenger flere fagarbeidere, minner forbundslederen om.

Les også: 

– Dritt lei lapping for å få orden på skolen