– Dritt lei lapping for å få orden på skolen

– Jeg blir flau når norske politikere skriker opp om at vi må få billigere diesel. Der sitter milliardene løst, mens vi vet at grunnskolen i mer enn halvparten av norske kommuner går for lut og kaldt vann, sier Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund. 

Han er grundig lei symbolpolitikk som ikke er til hjelp for norske lærere og elever.

– Jeg er dritt lei lappingen for å få orden på norsk skole. Nå må det bli slutt på synsingen og det politiske spillet, sier Holthe.

Forbundslederen viser til den ferske PISA-undersøkelsen når han beskriver tilstanden i den norske grunnskolen. Her skårer tiendeklassinger dårligere enn noen gang i lesing, matematikk og naturfag.

Flytt ansvaret, og ta ansvar

Forbundslederen har nylig tatt til orde for at kommunene må fratas ansvaret for skolen. Holthe mener skolen er for viktig til at den kan overlates til lokalpolitikere og de veldig varierende økonomiske rammene kommunene har.

– Vi må få på plass de grunnleggende rammene skolen skal operere innenfor. Hvilke tilbud barn og unge får verken kan eller skal avgjøres av kommuneøkonomi, mener Holthe.

Sammen har Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, Det nasjonale Foreldreutvalget, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet rett og slett bedt våre sentrale politikere skjerpe seg og ta ansvar.

– Det betyr at det må bli slutt på politisk flisespikkeri og posisjonering. Skolen, elevene og lærerne trenger at politikerne samler seg i et bredt og langsiktig forlik. På den måten får vi sikret at forutsetningene for en god skole står seg – uavhengig av hvem som sitter i regjeringskontorene, sier Holthe.

Styre, men ikke bestemme

SLs forslag betyr ikke at det er Stortinget som skal inn å detaljstyre skolen, forsikrer Holthe.

Rikspolitikerne skal ikke blande seg inn i hvordan lærerne skal undervise, men sikre at de er satt i stand til å gjøre en så god jobb som mulig.

Staten skal kort fortalt få ta ansvaret for de økonomiske rammene, ifølge SL.

– Forliket vi vil ha på Stortinget må i alle fall vare i ti år framover. Der må det også på plass rundt 15 ekstra milliarder årlig til skolen for å kompensere for nedbyggingen vi har opplevd de seneste 25 årene, sier Holthe.

Han understreker at det fremdeles er kommunene som skal organisere og utvikle skolene lokalt.

Tall som teller

I en tid hvor norske elever leser dårligere, regner dårligere og leverer lavere resultater i naturfag er klassestørrelse noe som må tas på alvor, ifølge SL.

– Det har alt å si for hvor mye tid læreren har til den enkelte elev, hvor raskt en lærer kan oppdage at en elev sliter med lesing eller matematikk og hvor enkelt det er å variere undervisningen, sier Holthe.

Og skal skolen bli mer praktisk, som også Fellesskoleutvalget etterlyser, må klassestørrelsen ned.

– Hvor mange elever du møter som lærer når klasseromsdøra lukkes betyr noe, understreker Holthe.

Fra prat til penger

– Vi har snakket om praktisk skole lenge. Problemet er at det har vært lettere å snakke om den enn å finansiere den, mener Holthe.

Her mener Skolenes landsforbund det også er avgjørende å gi skolelederne større frihet.

– Mange skoleledere sitter år etter år og bekymrer seg for økonomien og hvor neste kutt må tas. Da er det vanskelig å drive skoleutvikling, påpeker forbundslederen.