Nasjonale prøver og Pisa – hvilken nytte har de? Nå skal verktøyene i skolen opp til vurdering

– Jeg oppfordrer alle lærere til å sette seg inn i innholdet, sier Henning Hansen om den første delrapporten fra Kvalitetsutviklingsutvalget som kommer snart.

Han er lærer i Lyngen i Troms, fylkesleder i SL Troms og representerer lærerne i det offentlige utvalget

Nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser som Pisa er gjenstand for stor politisk debatt. Trenger vi dem? Det er bare noen få av de verktøyene som brukes i dag for å måle kvaliteten på norsk skole.

Det finnes ulike prøver, standpunktkarakterer, brukerundersøkelser, tilsyn, statistikk og datakilder – innført på ulike tidspunkt – som skal fortelle lærere, skoleledere og skoleeiere noe om kvaliteten på skolene våre.

Et partssammensatt utvalg – Kvalitetsutviklingsutvalget – jobber med å se på hvilken nytte de har.

SLs mann i utvalget

Henning Hansen er SLs og lærernes mann i utvalget. Han jobber som lærer på 1.–10. skolen Eidebakken skole i Lyngen i Troms. Han er også fylkesleder i SL Troms om medlem av landsstyret til Skolenes landsforbund.

– Jeg oppfordrer alle lærere til å sette seg inn i innholdet, sier Henning om den første delrapporten som er på trappene.

Bestillingen fra Kunnskapsdepartementet er at den skal beskrive styrkene og utfordringene i dagens system og videre gi en analyse av hvilke behov ulike nivå har for informasjon og støtte for å drive kvalitetsutvikling.

Regjeringen har satt ned utvalget for å gjennomgå og videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet til et system som legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling.

Hovedrapport i oktober

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal kvalitetsutvikling i skolen bidra til at alle elever får en opplæring i et skolemiljø som er i tråd med regelverket, inkludert læreplanverket.

Departementet fastslår at dagens kvalitetsvurderingssystem består av ulike prøver, verktøy og datakilder som er innført på ulike tidspunkt og med ulike begrunnelser og formål.

Utvalget skal levere en delinnstilling som er ventet overlevert kunnskapsminister Tonje Brenna i slutten av januar 2023.

Den skal beskrive styrkene og utfordringene i dagens system og en analyse av hvilke behov ulike nivå har for informasjon og støtte for å drive kvalitetsutvikling.

Utvalget skal levere en hovedinnstilling med forslag til endringer i dagens prøver, verktøy og datakilder med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling cirka 15. oktober 2023.