– Tillitsreformen har floppet

 «Mye skrik, lite ull», det er en av overskriftene i en rapport som har sett nærmere på hvordan det har gått med den såkalte tillitsreformen i offentlig sektor.

Mindre rapportering og mer makt og tillit til fagfolkene i førstelinjen. Dette sto sentralt for de rødgrønne partiene AP og SP før valget i 2021. Det fikk også en sentral plass i regjeringsplattformen.

Men evalueringen gjennom de tillitsvalgtes egne opplevelser, gir lite lystig lesning.

92 tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag (NTL) har uttalt seg til forskerne Isak Lekve og Paul Bjerke i De Facto i forbindelse med rapporten «Trangere tider: Hovedtrekk i universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektoren etter fire år med rødgrønt flertall».

I all hovedsak har resultatene vært magre, og politikken bærer preg av en videreføring av markedsstyring og konkurranse, viser svarene.

Tillitsreformen har ifølge forfatterne verken bidratt til å flytte makt til grunnplanet eller ført til mer demokrati.

Tvert imot peker de på at tiltak som skulle gi mer tillit, i praksis ikke har flyttet makt tydelig nok nedover til førstelinjen.

Forbundssekretær Thomas Sandvik i NTL merker seg advarselen om at mer makt til institusjonene kan bety mer makt til lederne, og ikke nødvendigvis mer makt til fagfolkene.

– Den rødgrønne regjeringen har i liten grad levert på forventningene om mer tillit, mindre byråkrati og sterkere basisfinansiering, sier han.

– Vil du si at tillitsreformen ble en flopp?

– Ja, det vil jeg si.

 I mars 2024 lovet regjeringen å få opp tempoet i reformen.

Forskerne i De Facto har også sett nærmere på finansieringen av sektoren.

Selv om store deler av venstresiden før valget i 2021 gikk hardt ut mot Solberg-regjeringens ostehøvelkutt i offentlig sektor, viser rapporten at de flate kuttene er videreført.

Penger flyttes fortsatt fra bred virksomhet til regjeringens egne satsingsområder, men for det store flertallet i sektoren fungerer dette i praksis likt som de tidligere kuttene.

Samtidig er FOU-midlene redusert, noe som rammer instituttsektoren.

– New Public Management lever fortsatt i verste velgående. Det er ille, sier forbundssekretær Thomas Sandvik i NTL.

Innholdet i rapporten som er bestilt av NTL-foreningene ved institusjonene, er kjent stoff for LO-forbundet.

– Etter Solberg-regjeringens åtte år med avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt, også kalt ostehøvelkutt, kuttes det fortsatt i offentlig sektor, men under et annet navn. Staten gir med den ene hånden og tar med den andre, slik at den totale summen av bevilgninger til sektoren fortsatt ikke har gått opp, sier Sandvik. 

Bombe under finansieringen

Isak Lekve i De Facto påpeker at finansieringssystemet er endret på en måte som kan få alvorlige konsekvenser framover.

Man har valgt å bruke færre målbare kriterier, eller indikatorer, for å beregne hvor mye penger institusjonene skal få.

Dette er noe mange isolert sett er positive til, men det har også flyttet fokus fra forskning til undervisning.

– Det betyr at når barne- og studentkullene faller de neste årene, vil dette automatisk slå inn i reduserte bevilgninger til universiteter og høyskoler, uten politisk debatt og behandling, sier Lekve.

– Det er kort sagt en bombe under finansieringen, sier han.

Rapporten peker også på at ansatte bruker uforholdsmessig mye tid på å skrive søknader til Forskningsrådet som ikke gir uttelling.

Forbundssekretær Thomas Sandvik synes dette er problematisk.

– Søknadsskriving kan jo være fint, fordi man setter seg ned og utvikler faglige prosjekter. Men hvis formålet er å få penger, og kun én av ti søknader går gjennom, bruker de mye tid på noe som ikke gir spenn i kassa, sier Sandvik.

Han spør om det ikke kunne vært bedre å gi pengene direkte til institusjonene.

 – Regjeringen har redusert antall indikatorer nå, men det er fortsatt en viss grad av resultatbasert finansiering, og det er styring via insentiver, særlig gjennom den søknadsbiten, sier han.