Ann-Sofie fikk ikke erstatning da kneet ble ødelagt på jobb. Nå kan hun bli hørt

– Jeg fikk ståpels. Jeg jublet.

Det har gått mer enn halvannet år siden den dagen da Ann-Sofie Franck-Ring skadet seg på jobb.

Nå sprekker stemmen. For nyheten om at Stortinget går inn for store endringer i reglene for yrkesskade, rører 50-åringen.

Ansatte som skader seg under pålagte øvelser på jobb, skal ha yrkesskadedekning – uansett hvilken yrkesgruppe de tilhører, vedtok et enstemmig storting i starten av juni.

I dag er det ingen selvfølge.

Uviss framtid

Det var i november i fjor at LO-Aktuelt fortalte om Ann-Sofie Franck-Ring.

Franck-Ring er miljøterapeut og tillitsvalgt ved Barkåker ungdomssenter, en statlig akuttinstitusjon i Tønsberg.

Helt siden ulykken i oktober 2023 har hun kjempet for å få tilkjent yrkesskadeerstatning for kneskaden hun pådro seg.

Mens Nav har godkjent skaden som en yrkesskade, har forsikringsselskapet gitt avslag. Fortsatt er erstatningssaken uavklart og jobbframtida uviss.

Knust kneskål

Ungdommene som kommer til institusjonen der hun jobber, sliter med alt fra rus til psykisk helse. Noen kan utagere eller forsøke å stikke av. Derfor må de ansatte trene jevnlig på å håndtere situasjoner som dette.

En dag i oktober 2023 trener de på fysisk kontroll, altså hvordan en kan få kontroll på en ungdom når ord ikke er nok.

Treningen er pålagt alle som jobber i institusjonen. Franck-Ring er instruktør og går rundt og veileder de andre.

En kollega trenger hjelp med det ene grepet. Hun skal øve på å sette ungdommen ned på gulvet, men får det ikke helt til.

Franck-Ring skal spille ungdommen, mens kollegaen skal øve seg på grepet.

Plutselig mister Franck-Ring balansen på det ene beinet. Hun faller med kollegaen over seg, og idet det skjer hører både hun og kollegaene en høy lyd.

– Det var akkurat som lyden av en buksestrikk som ryker, forklarer hun.

Det viser seg at miljøterapeuten har røket korsbåndet og har flere frakturer i kneskålen.

Uviss framtid

De første tre månedene etter at hun har kommet hjem, er hun hundre prosent sykmeldt og kommer seg knapt opp av stolen. Sakte, men sikkert klarer hun å trene seg opp og komme tilbake i arbeid.

Men det venstre beinet er fortsatt ikke helt bra. Dermed er det situasjoner på jobb hun ikke er i stand til å håndtere. Hun kan ikke gå i fysisk konfrontasjon, og hun kan heller ikke løpe etter en ungdom.

I mars i fjor får hun beskjed om at Nav har godkjent skaden som en yrkesskade.

Men det er forsikringsselskapet som avgjør om det skal utbetales erstatning eller ikke. Og Statens pensjonskasse (SPK) kommer ikke til samme konklusjon som Nav.

Statens pensjonskasse mener nemlig at Franck-Ring ikke har vært utsatt for en arbeidsulykke.

«Selv om skadefølgen inntraff plutselig og uventet, skyldes det ikke en plutselig og uventet ytre hendelse, slik loven krever,» skriver SPK.

Arbeidsulykker: Dette må du være obs på hvis du skader deg på jobb

Strenge vilkår

For at en arbeidstaker skal få godkjent yrkesskade, må skaden skyldes en arbeidsulykke. I loven heter det at en arbeidsulykke må skyldes «en plutselig eller uventet» ytre hendelse.

Videre er det et vilkår at arbeidsulykken skyldes en belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i jobben

Det er disse vilkårene Statens pensjonskasse mener at Franck-Ring ikke oppfyller.

«Vi (kan) ikke se at det skjedde noe plutselig og uventet i det ytre da du fikk en vridning i venstre bein. Det er heller ingen opplysninger som tilsier at du ble utsatt for en ekstraordinær påkjenning eller belastning utover det som er vanlig i ditt arbeid», skriver SPK.

For Fellesorganisasjonen (FO), hvor Franck-Ring er medlem, er problemstillingen velkjent.

Skader som oppstår under trening og øvelse på jobb, har ofte ikke blitt regnet som arbeidsulykker, nettopp fordi treningen ikke har vært regnet som en «usedvanlig» påkjenning eller belastning.

– Dette er et kjempeproblem for oss. De fleste sånne saker blir ikke godkjent som yrkesskade, sa FO-leder Marianne Solberg til LO-Aktuelt i fjor høst.

Ber regjeringen endre reglene

Både FO og andre forbund har i lang tid jobbet for å få endret reglene. Nå har Stortinget lyttet. I starten av juni gikk et bredt flertall inn for at lovverket må endres.

Blant annet ber Stortinget om at «arbeidsulykke» skal defineres på en annen måte i loven, slik at ansatte i yrker med stor skaderisiko, ikke har dårligere vern enn andre arbeidstakere.

Også skader som oppstår under trening og øvelser på jobb, skal gi rett på erstatning. Dette skal gjelde for alle yrkesgrupper.

Dermed vil også skader som oppstår under helt normale situasjoner på jobb, dekkes.

Mer om yrkesskade: Henry er den eneste brannmannen som er igjen

Fundamentale endringer

– Dette er et sjumilssteg, uttalte lederen for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, til LO-Aktuelt.

Endringene Stortinget går inn for, vil fundamentalt endre dagens lov, og gi arbeidstakere en helt annen og bedre ordning enn i dag, mener LOs sjefjurist.

Han understreker imidlertid at selv om et vedtak i Stortinget er et sjumilssteg i riktig retning, er målsnoren ikke passert. Først skal regjeringen legge fram de konkrete lovforslagene, som så skal vedtas i Stortinget.

Les også: Brenna snur – vil inkludere brystkreft som yrkesskade

Skal omfatte normale hendelser

Regjeringen har allerede varslet at den vil legge fram forslag til et nytt arbeidsulykkebegrep før sommeren. I mellomtiden venter Franck-Ring på en avklaring i erstatningssaken.

Med hjelp fra LO-advokatene har hun klaget på SPKs avslag. Der står saken nå.

For Franck-Ring er det uvisst om hun vil klare å fungere i sin gamle jobb i framtida. Selv om kneet fungerer bedre enn før, er det fortsatt ustabilt. Og Franck-Ring er redd for å slå opp skaden.

Dersom institusjonen hun jobber med, får inn mer utagerende ungdom, er det usikkert om hun kan fortsette, mener hun.

– Jeg digger jobben min, og jeg digger kollegaene mine. Men jeg vil ikke utsette meg for å bli invalid.

Kanskje vil hun bli nødt til å omskolere seg. Det kan bety tap av inntekt.

En yrkesskadeerstatning ville vært både en forsikring for framtida og en kompensasjon for inntekten hun har tapt, påpeker miljøterapeuten.

– Hva hadde det betydd for deg om du hadde visst at du hadde krav på erstatning?

– Det hadde betydd alt.